I denne følelsesladde familiehistorien blir en bestefars drøm om å gi navnet sitt videre til barnebarnet møtt med uventet motstand. Mens spenningen rundt fødselen av et nytt familiemedlem stiger, blir en enkel forespørsel til en dyp splittelse som ingen hadde forutsett. Spenningen mellom å hedre familietradisjoner og å omfavne nye verdier gjør at alle sliter med å finne et felles grunnlag.
Min sønn er 43 år gammel. Han skilte seg fra sin første kone for å gifte seg med en yngre kvinne. Jeg dømte ham ikke. Han er tross alt ikke så ung lenger.
Det som betyr noe for meg, er at han er lykkelig. Det var tydelig for alle at hans nye kone giftet seg med ham for pengenes skyld, og ingen av våre bekjente var i tvil om det.
For å sikre sin posisjon og bringe dem nærmere hverandre, ble den nye bruden gravid med en gang. En dag kom sønnen min på besøk til oss, og han så utrolig glad og opprømt ut.
Årsaken til gleden var ultralyden. Legene hadde fortalt ham at han skulle få en gutt, noe han alltid hadde drømt om. Han ville ha en sønn som en dag kunne ta over forretningen hans.
Mannen min var like begeistret som sønnen vår. Han hadde sin egen drøm – å få et barnebarn som het Frolov, som er et gammelt og unikt navn i vår familie.
Ikke lenge etter bestemte mannen min og jeg oss for å besøke sønnen vår og kona hans for å snakke om navnet til barnebarnet vårt. Selv om sønnen min driver en bedrift, er det helt klart kona hans som har ansvaret hjemme.
Så det var til henne vi tok opp temaet. «Har du tenkt på hva sønnen din skal hete?» spurte jeg henne. Hun trakk på skuldrene og sa: «Jeg har ikke bestemt meg ennå.» Jeg foreslo å oppkalle ham etter bestefaren hans. Hun lo og tenkte på faren sin, som hun aldri hadde møtt.
Men da jeg nevnte navnet «Hanil» etter mannen min, svarte hun raskt: «Nei, han kommer til å bli ertet på skolen med det navnet. Jeg vil ikke engang diskutere det.» Sønnen min sa ikke noe mot henne. Mannen min ble åpenbart såret.
Han hadde gledet seg så til barnebarnets ankomst, og nå følte han seg skuffet. Han kunne ikke forstå hvorfor svigerdatteren hadde vist så lite respekt for svigerfaren sin. Ikke bare nektet hun, men hun gjorde det på en så avvisende måte.
Vi forsøkte å snakke med sønnen vår, men han ville ikke krangle med sin kone. Etter måten hun reagerte på, har mannen min mistet interessen for å treffe dem igjen.
