🌲 Orzhan Naumkin, «Mowgli fra Altai», ble født utenfor nettet, uten ID, uten strøm og uten tilknytning til samfunnet, og tilbrakte 20 år gjemt i den sibirske villmarken – helt til foreldrene forsvant sporløst 😱 Han ble tvunget inn i den moderne verden, og nå bygger han seg et liv med fast jobb og kjæreste. Hele historien finner du i artikkelen nedenfor 👇
I 2013 ble mediene forbløffet over historien til en ung mann ved navn Orzhan Naumkin. Orzhan, som fikk tilnavnet «Mowgli fra Altai», hadde levd hele barndommen og tenårene sine dypt inne i skogen, langt fra den moderne sivilisasjonen. Nå, mange år senere, har livet hans tatt en helt annen retning.
Orzhan er født og oppvokst i den avsidesliggende sibirske taigaen i nærheten av feriestedet Belokurikha. Foreldrene hans, som var tilhengere av esoterisk lære og alternativ livsstil, hadde forlatt bylivet i Biysk på 1990-tallet og bygget et beskjedent hus i villmarken. Huset hadde verken vann eller strøm, bare en vedovn, et lite bord og det aller nødvendigste. De badet i elven om sommeren og på et plastbelagt jordgulv inne om vinteren.
Foreldrene var fast bestemt på å holde sitt kommende barn unna det de oppfattet som et korrupt samfunn, og holdt derfor fødselen hemmelig. Han hadde ingen offisielle dokumenter – ingen fødselsattest, ikke noe pass, ingen registrering. For omverdenen eksisterte han ikke.
Til tross for isolasjonen ble Orzhan ikke etterlatt i mørket intellektuelt sett. Moren, en tidligere lærer, og faren, en forfatter, ga ham hjemmeundervisning. Da han var fem år gammel, kunne han lese og skrive flytende. Han lærte fra lærebøker, hørte på radio og utviklet kunstneriske ferdigheter som tegning og treskjæring.
Familien levde av grønnsakshagen sin, og av og til tjente de penger ved å selge bær eller håndarbeid i den nærliggende byen. Men for det meste holdt de seg unna folk – og verden holdt seg unna dem.
Ting tok en dramatisk vending da Orzhan fylte 20 år. Spenningen med foreldrene hadde bygget seg opp en stund. En dag forsvant de rett og slett, og etterlot seg en lapp der de ba ham om å ikke følge etter dem og å ta vare på gården. Alene og forvirret tok Orzhan til slutt kontakt med de lokale myndighetene og fortalte dem alt.
Selv om søket etter foreldrene ikke førte til noe, spredte Orzhans historie seg raskt. Medier skyndte seg å intervjue ham, og filmskapere dokumenterte opplevelsen hans. Etter en kort periode med berømmelse dukket foreldrene hans opp igjen – men Orzhan gjorde det klart at han ikke ønsket å vende tilbake til det bortgjemte livet deres.
Å tilpasse seg det moderne samfunnet var en bratt klatretur. Han begynte på bartenderkurs i Belokurikha og åpnet en kaffebar, men virksomheten gikk raskt konkurs. Han flyttet til Novosibirsk, men ble svindlet av en utleier og underbetalt av en arbeidsgiver. Orzhan var fortsatt fast bestemt på å finne sin plass, og siktet seg inn på Moskva.
Bylivet var overveldende til å begynne med. Jobbsøkingen var frustrerende og treg. Han slet med teknologien – å skrive på telefonen føltes vanskelig, og å bruke tastaturet på en datamaskin var en utfordring på grunn av den uvante bokstavlayouten. Det økonomiske presset økte, og han fikk gjeld på grunn av smålån og kredittforpliktelser.
Men etter hvert begynte ting å endre seg.
Orzhan fikk jobb som bartender på en restaurant i Moskva, der han nå tjener en stabil inntekt på rundt 60-70 000 rubler i måneden. Han er i et forhold med en kvinne ved navn Valeria, og de to planlegger en fremtid sammen. Han besøker fortsatt foreldrene sine en gang i året, men har ikke noe ønske om å vende tilbake til deres tidligere livsstil.
Orzhan er nå i 30-årene, og han tenker tilbake på sin uvanlige oppvekst med takknemlighet – men uten nostalgi. Livet i isolasjon ga ham styrke og perspektiv, men i dag føler han seg hjemme i byen, der han bygger seg et liv på sine egne premisser.
Hva ville du ha gjort i Orzhans sted – omfavnet villmarken eller tatt sjansen i byen? Del dine tanker i kommentarfeltet!
