Det skulle være en helt vanlig morgen. Emma, en ung mor til to barn, gikk inn på kjøkkenet, halvt sovende, og åpnet kjøleskapet for å hente melk til barnas frokostblanding. Men i det øyeblikket døren svingte opp, stivnet hun.
Inni, mellom melkekartongen og en krukke med sylteagurk, lå det noe som absolutt ikke hørte hjemme der – en pent brettet konvolutt med navnet hennes skrevet med store røde bokstaver.
Først trodde Emma at det var en spøk fra mannen hennes. Men da hun åpnet den, begynte hendene hennes å skjelve. Brevet var ikke fra ham. Faktisk var det ikke signert i det hele tatt.
Det sto: «Sjekk under dørmatten. Ikke vær redd.»
Med hjertet bankende løp Emma på tå til inngangsdøren. Under matten fant hun en liten trekasse. Og inne i kassen … et halskjede som en gang tilhørte bestemoren hennes, som hadde gått bort for mange år siden.
Emma brøt ut i gråt. Halskjedet hadde vært borte i nesten ti år – hele familien trodde det var tapt for alltid. Ingen innrømmet å ha gjemt det, og den mystiske konvolutten forblir uforklarlig den dag i dag.
Men én ting er sikkert: den morgenen ble til en historie Emmas familie aldri vil glemme.
