Han sto ved døren til et stort hus og holdt en slitt lærlommebok i hendene.
Morgensolen var akkurat i ferd med å stige opp og badet gaten i gyldne farger. Luften luktet brød fra bakeriet på hjørnet, og byen våknet sakte.
Han hadde jobbet som bud i tre år. Ikke fordi han elsket jobben, men bare for å tjene til livets opphold. Motorsykkelen hans var gammel, uniformen hans bleknet av solen, men når han var på farten, følte han seg levende.
I går kveld, mens han leverte en ordre, falt lommeboken hans fra setet ved noens inngangsdør. Han oppdaget det først om morgenen, da han skulle til å dra ut på ruten sin. Inni var det penger, dokumenter, flere gamle sjekker og et fotografi av en kvinne med en gutt.
Han kunne bare ha levert lommeboken til hittegodskontoret eller beholdt den selv – ingen ville ha fått vite det. Men noe i kvinnens ansikt på bildet hindret ham i å gjøre det.
Han skrudde på navigasjonssystemet, fant adressen på førerkortet og kjørte dit.
Eieren åpnet døren i morgenkåpen, med håret i uorden.
Først forsto hun ikke hva som skjedde, men så begynte hun å gråte. Hun sa at hun hadde mistet den dagen før, og at det var de siste pengene hun hadde før lønningsdagen. Han bare smilte og sa: «Det er greit, slike ting skjer.»
Hun tilbød ham en belønning, men han nektet.
Han satte seg på motorsykkelen og kjørte videre. Det var en varm dag, en lett bris rufset opp ermene hans, og av en eller annen grunn følte han seg lett innvendig, som om han hadde gjort noe veldig riktig.
En uke gikk.
Han var ute og leverte bestillinger igjen da et ukjent nummer ringte.
En mann med en dyp stemme presenterte seg som direktør for et lite selskap. Han sa at han hadde hørt om ham fra den samme kvinnen – og at han hadde et tilbud.
De møttes på en kafé.
Samtalen varte i tjue minutter.
Da han gikk ut, skinte solen fra en klar himmel, og i lommen hadde han et brev med et jobbtilbud – kureren hadde blitt logistikkansvarlig i selskapet han lenge hadde drømt om å jobbe for.
Han så opp mot himmelen, trakk pusten dypt og sa stille:
«Noen ganger kommer det virkelig noe godt tilbake.»
Solen reflekterte i butikkvinduene, folk løp nedover gaten, og livet virket plutselig overraskende riktig.
