Thomas hadde alltid elsket akvariet sitt. Dusinvis av fargerike fisker svømte mellom steinene og algene og skapte en illusjon av ro og komfort. Hver kveld satt han foran akvariet og slappet av etter en hard dag.
Men en kveld la han merke til noe rart. Fiskene, som vanligvis beveget seg jevnt og rolig, begynte plutselig å suse rundt i akvariet, slå mot glasset og hoppe ut av vannet.
«Hva er det med dem?» spurte kona Clara overrasket. «Har du matet dem?»
«Selvfølgelig», svarte Thomas, men hjertet hans sank av bekymring.
Fiskene roet seg ikke ned på et øyeblikk. De svømte i kaotiske baner, stoppet brått, som om de var redde for noe, og så skyndte de seg rundt igjen.
Thomas sjekket vannet, filteret, temperaturen – alt var normalt. Men følelsen av at det var panikk i akvariet ble bare sterkere.
Han fikk ikke sove en blund den natten.
Om morgenen, da Thomas gikk ut i hagen, ristet bakken under føttene hans. Først var det svakt, som om noen hadde slått dypt under jorden med en enorm hammer. Et minutt senere begynte et ekte jordskjelv. Husets vegger ristet, tallerkener falt ned fra hyllene, og naboene løp ut på gaten i panikk.
Da alt hadde roet seg, løp Thomas til akvariet. Glasset var intakt, fiskene krøp sammen i et hjørne, men de svømte ikke lenger rundt. De frøs, som om de ventet på at folk skulle forstå: advarselen var blitt hørt.
Senere leste han at dyr ofte merker underjordiske rystelser lenge før mennesker gjør det. Selv fisk er i stand til å oppdage vibrasjoner som det menneskelige øret og kroppen ennå ikke kan føle.
Thomas sa til naboene:
«Hvis jeg hadde skjønt at de advarte oss… ville jeg ha vekket alle tidligere.
Siden da har akvariet sluttet å være bare en vakker dekorasjon for ham. Han begynte å observere hver bevegelse fisken gjorde nærmere, og naboene hans spøkte:
«Vi har den mest pålitelige værmeldingen – Thomas’ akvarium.»
Men han selv spøkte ikke lenger. Han visste at noen ganger kan selv de minste skapningene føle hva som kan endre skjebnen til en hel by.
