I 2024 ble en tysk mann kåret til den kjekkeste og mest robuste mannen på planeten – og ikke bare for sjarmen sin. Han heter Harald Glöckler, og ansiktet hans sies å være det mest symmetriske i verden – som om det var håndmalt av en kunstner med perfekte linjer. Alt ved ham utstråler luksus: designerklær, upåklagelig stell, tusenvis av euro brukt på månedlige behandlinger. Selv en manikyr koster tusen – fordi perfeksjon må være overalt, helt ned til fingertuppene.
Men bak dette skinnende ytre ligger en historie om smerte. Haralds barndom var langt fra blendende. Da han bare var fjorten, døde moren hans tragisk – et øyeblikk som forandret livet hans for alltid. Han tror fortsatt at faren hans har skylden for hennes død, selv om det aldri har blitt funnet bevis. Kanskje det var da han bestemte seg for at hvis han ikke kunne kontrollere sin skjebne, kunne han i det minste kontrollere seg selv.
Mote ble hans redning og hans språk. Tilbake på slutten av 1980-tallet begynte han å lage klær fulle av glitter, gull og teatralitet. Stilen hans var dristig og gjenkjennelig, og filosofien hans var enkel: enhver kvinne fortjener å være prinsesse. Med tiden ble Haralds navn et symbol på glamour og ekstravaganse.
Så kom et øyeblikk med forandring – men denne gangen utad. Han begynte å eksperimentere med seg selv: Botox, plastisk kirurgi, ansiktsløftninger og konturering. Ansiktet hans forandret seg til det ugjenkjennelige – fra naturlig til porselensglatt, fra menneskelig til dukkelignende. Men for Harald var ikke dette en avhengighet – det var en kunst. «Jeg ble ikke født vakker», sier han. «Jeg skapte meg selv.»
I dag er Harald Glöckler et levende bevis på at skjønnhet kan være et valg, ikke en gave. For noen er han et forbilde for selvutfoldelse; for andre et symbol på besettelse av utseende. Men én ting er sikkert: hans refleksjon er historien om en mann som nektet å være vanlig.
✨ Hva synes du – er skjønnhet gitt oss av naturen, eller er den skapt for hånd? Del din mening i kommentarfeltet.
