Stormen kom plutselig. Det var sommer, varmt, luften var tykk av fuktighet, og plutselig – mørke. Vinden tok seg opp med en slik kraft at trærne bøyde seg som gressstrå. Jenta løp ut i hagen fordi hun hørte skrik og skremt hestehyl.
Hesten hennes – den hun hadde vært uatskillelig fra de siste tre årene – sto ved den gamle låven og trakk i tauet i panikk. Torden rystet luften, regnet pisket ansiktet hennes. Jenta ropte navnet sitt og prøvde å komme nærmere til tross for lynene som fikk jorden til å skjelve.
Kameraet som var installert ved inngangen til gården, tok opp hvert øyeblikk.
Jenta i en lysegul regnjakke løper bort til hesten, griper tak i tøylene, stryker den over snuten, hvisker noe og prøver å roe den ned.
Dyret puster tungt, damp kommer ut av neseborene, øynene er fulle av frykt.
Låven bak dem knirker i vinden. Kameraet fanger opp at takplankene løfter seg, og en bjelke allerede sprekker. Men jenta ser ikke dette – hun er bare opptatt av å trekke hesten inn.
Og plutselig – øyeblikket.
Hesten tar et skarpt skritt fremover og dytter jenta ut av døråpningen med brystet. Hun faller i gjørma, kryper bort og ser forvirret på dyret.
«Hva gjør du?», roper hun.
Og så – et lysglimt.
Lynet slår ned i taket på låven.
Sterkt lys fyller bildet, vinden løfter røykskyer, og et sekund senere kollapser bygningen.
Kameraet fanger øyeblikket: når støvet legger seg, er det klart at låven er borte. Hesten står midt i ruinene, med skjelvende hover og manen svidd i kantene, men den er i live.
Noen minutter senere ankommer foreldrene hennes og redningsmannskapet. Jenta løper til henne, klemmer henne og gråter, mens hun presser ansiktet mot dyrets hals.
Hennes ord kan høres i opptaket:
«Hun reddet meg… hun visste…»
Senere forklarte eksperter at dyret sanset lynet et brøkdels sekund før det slo ned. Instinktet fikk henne til å dytte jenta i sikkerhet.
Men de som så videoen er sikre på at det ikke bare var instinkt.
Opptaket viser hvordan hesten ikke beveger seg før jenta er løftet opp fra bakken, og først da trer hun til side og faller på kne.
En måned senere bygde familien opp låven igjen.
Og over døren hengte de en plakett med ordene inngravert:
«Hun fornemmet stormen før himmelen gjorde det.»
Og nå, hver morgen når jenta nærmer seg den nye stallen, vrinsker hesten mykt, som for å minne henne om at et reddet liv ikke er en plikt, men en gave.
