Det skjedde i et lite boligområde nær Austin. Overvåkningskameraer installert i nabolaget filmet en helt vanlig dag – barn som kom hjem fra skolen, solen lavt over hustakene, vinden som blåste støv over veien. Alt var stille og fredelig.
En stor hund lå i hagen til et av husene – en gammel hund ved navn Buster. Han hadde bodd hos denne familien hele livet, bundet fast i en lang kjetting nær porten. Opptakene viser to barn som kommer inn i hagen, ler høyt og vinker til moren sin, som ser ut av vinduet.
Og plutselig endrer noe seg.
Hunden løfter hodet brått. Ørene spisser seg, han snuser i luften som om han har luktet noe. I neste sekund kaster han seg fremover. Kjedet strammes, og så ryker det. Buster slipper fri, løper mot barna og bjeffer høyt.
Gutten trekker seg tilbake i frykt. Jenta skriker:
«Han er sint! Han er sint!»
Men hunden biter ikke og angriper ikke – tvert imot, han dytter dem med brystet og skyver dem mot porten.
Barna løper ut gjennom porten. Kameraet fanger dem stående i gaten, forvirret, mens hunden fortsetter å bjeffe, uten å forlate huset.
Noen sekunder senere dukker en kvinne opp i døråpningen og roper overrasket:
«Hva gjør dere der? Kom hit, Buster!»
Men hunden rører seg ikke. Han står og knurrer og ser på huset.
Og i det øyeblikket – et lysglimt.
Først kommer det lett røyk fra vinduet, så en dump smell.
Et sekund senere er det en eksplosjon. Huset står i flammer.
Kameraet rister av sjokkbølgen. Kvinnen faller til bakken, naboene løper ut av husene sine.
Senere fastslo redningsmannskapet at det hadde vært en gasslekkasje i kjøkkenet. Den minste gnist – og alt eksploderte.
Hvis barna hadde gått inn i huset bare ett minutt tidligere, ville de ikke blitt reddet.
Hunden døde på stedet. Kroppen hennes ble funnet på trappen – der hun hadde stått sist.
Familien plasserte en steinplate ved porten med inskripsjonen:
«Buster. Han hørte det ingen andre hørte.»
Nå forteller naboene denne historien til alle barna i nabolaget.
For noen ganger er en helt noen som bjeffer når alle andre tror han bare er redd.
