Da Anna Lewis bestilte en ny madrass, hadde hun bare én drøm — å endelig få en god natts søvn. Etter lange uker med søvnløse netter, ryggsmerter og bekymrede tanker, skulle denne myke, dyre madrassen av minneskum være hennes redning. Den så perfekt ut: ren, ny, fast, forseglet i tykk emballasje med logoen til et kjent selskap.
Om dagen virket alt normalt. Budet leverte madrassen, signerte dokumentene og ønsket henne god natt. Anna la på rene laken, tente et duftlys og gikk tidlig til sengs. Rommet var stille, koselig og opplyst av det varme lyset fra et nattlys.
Men nærmere klokka tre om natten vekket en merkelig følelse henne.
Først trodde hun det bare var en katt fra gaten som klorte på døra. Så skjønte hun at lyden kom fra senga.
Madrassen virket som om den pulserte, som om noe pustet inni den.
Anna skrudde på lyset. Alt så rolig ut. Hun satte seg opp, kjørte forsiktig hånden over lakenet – og stivnet. Noe beveget seg litt under hånden hennes.
Først trodde hun det var restene av søvnen. Men bevegelsen gjentok seg – myk, langsom, som om noen hadde snudd seg under stofflaget.
Hun tok telefonen og begynte å filme. Videoen viste at overflaten kruset seg litt, som om noen inne i madrassen virkelig beveget seg.
Panikken grep Anna. Hun hoppet ut av sengen og ringte butikken hvor hun hadde kjøpt madrassen. Operatøren prøvde å berolige henne:
«Det er sannsynligvis bare luft i skumlagene, frue…»
«Luft kryper ikke!» ropte hun.
Neste morgen kom representanter fra selskapet med en reparatør. De fjernet sengetøyet, la madrassen på gulvet og kuttet forsiktig stoffet på siden.
En lukt av fuktighet og mugg strømmet ut fra innsiden, og alle rygget tilbake.
Under det øverste laget av skum var det et rede – hundrevis av små ganger fylt med noe som beveget seg. Da reparatøren trakk tilbake et stykke av trekket, strømmet dusinvis av små slanger som hadde krøllet seg sammen i baller ut av sprekken.
Det viste seg at madrassen var en returvare fra et lager utenfor byen, hvor det tidligere hadde vært terrarier i de gamle lokalene. En av partiene hadde ved et uhell blitt pakket om.
Anna ble innlagt på sykehus i sjokk. Rommet ble behandlet og madrassen ødelagt.
Men det merkeligste var at en uke senere klaget naboene over at små slanger, akkurat som de fra madrassen, hadde kravlet inn i hjemmene deres gjennom ventilasjonssystemet.
Siden da har Anna bare sovet på sofaen.
Og hver gang før hun legger seg, sjekker hun om lakenet beveger seg.
