Helen Hunt var en gang et symbol på «ekte» Hollywood-skjønnhet – varm, ekte, uten et snev av stjernestatus. Hun ble elsket for sin oppriktighet, for det utseendet som formidlet mer følelser enn noen spesialeffekter. Men alt forandret seg på midten av 2000-tallet: Skuespilleren forsvant brått fra scenen, lei av tempoet i bransjen, begynte å opptre sjeldnere og forsvant nesten helt inn i det vanlige livet – morsrollen, problemer i forholdet og farens død stengte henne bokstavelig talt ute fra Hollywood.
Og så kom hun tilbake – og verden gispet. I 2018 og 2019 dukket Hunt opp offentlig med et ansikt som fansen rett og slett ikke kjente igjen. Hennes livlighet var borte, ansiktsuttrykkene virket frosne, smilet hennes ble ukjent. Internett eksploderte med teorier: mislykket Botox, fyllstoffer, ansiktsløftning… eller alt sammen? For millioner av fans kom det som et sjokk: det var som om Helen de hadde trodd på og elsket i flere tiår, hadde forsvunnet.
Men bak de ytre endringene lå en enkel sannhet – Hunt hadde hele tiden prøvd å holde seg flytende, å bevare seg selv, å finne støtte. Hun spilte inn auteur-prosjekter, spilte i uavhengige filmer, mottok nominasjoner og gjorde alt i stillhet, uten høyrøstede presseturnéer. Og hun prøvde ikke å late som om hun var noen annen – hun bare levde livet sitt, selv om det ikke alltid var lett.
I 2022 tok historien hennes en lysende vending: Hunt fant kjærligheten. Hennes gjenopplivede romanse med skuespilleren Jeffrey Nordling ble den fredfulle lykken hun hadde savnet så mye. I dag går de på kamper sammen, spaserer rundt i byen og lever et normalt liv – uten å late som, uten glamour. Og selv om ansiktet hennes har forandret seg, er personen inni den samme. Det er bare en annen fase. Mer ærlig. Mer moden. Og kanskje den lykkeligste.
