Da Ruby, Jamie Lee Curtis’ datter, endelig bestemte seg for å fortelle foreldrene sine sannheten om seg selv, klarte hun ikke å si det høyt.
En melding på telefonen hennes virket som den eneste måten hun kunne overvinne sin egen frykt på.
«Jeg var livredd… Bare å fortelle dem noe om meg selv som de aldri hadde visst. Det er som å hoppe ut i mørket,» innrømmet Ruby.
«Men jeg visste at jeg ikke trengte å være redd for reaksjonen deres. De har alltid akseptert meg.»
Jamie Lee Curtis mottok meldingen og ringte tilbake umiddelbart. Uten å tenke seg om, uten å formulere en setning – hun bare trykket på «ring».
«Ja, det var tårer… mange tårer», minnes skuespilleren. «Men det var ikke tårer av frykt. Mer som tårer av lettelse.»
Nå lærer Curtis hver dag å leve i datterens nye virkelighet – ikke som stjerne, ikke som aktivist, men som en mor som prøver å ikke falle flat på ansiktet.
«Det er som å lære et nytt språk», innrømmer hun. «Jeg later ikke som om jeg forstår alt. Jeg vil bare gjøre færre feil.»
Ruby følte for første gang at hun kunne være seg selv. Hun tillot seg en forvandling som hun tidligere bare kunne drømme om – et nytt utseende, åpenhet, sin egen vei.
Og viktigst av alt – en vei som familien hennes går sammen med henne, skritt for skritt, uten tvang, uten press, bare med kjærlighet og et forsøk på å forstå.
