Danny Trejo har et ansikt som ikke kan forveksles med noen andres: skarpe rynker, dype arr, et blikk som ser ut til å brenne gjennom betong. Han så alltid ut som om han nettopp hadde gått ut av San Quentin fengsel – og dette er ikke et filmbilde, men en del av hans biografi. Men til tross for all sin brutalitet og mørke fortid, er Trejo en mann som har reddet dusinvis av mennesker fra avhengighet og fortvilelse. Og, mest overraskende, er han far til fem barn som ikke ligner i det hele tatt på resultatet av deres legendariske fars harde liv.
Hans eldste sønn, Danny Boy, ble født før skuespillerens ekteskap. Han er den mest private av alle barna og unngår fullstendig offentlig oppmerksomhet. Han bor i Lompoc, hjelper faren sin med Trejos Tacos-virksomhet og kaffebarer, elsker dyr og foretrekker stillhet fremfor kameraer. Hans vei er et rolig liv borte fra kaoset i Hollywood.
Gilbert, den mellomste sønnen, viste seg derimot å være den mest kreative i familien. Født i 1988, innså han tidlig at han ønsket å jobbe med film, men ikke som skuespiller, men som regissør. Han har laget flere filmer, blant annet et rørende drama med Trejo selv i hovedrollen. Disse filmene har blitt en slags dialog mellom far og sønn – ærlig, emosjonell, uten unødvendige ord.
Daniels datter arvet sin mors milde trekk, men hun har en sterk indre kjerne. Hun prøvde seg som skuespiller og medvirket i dramaene Strike One og 1st Strike, som ligger nær hennes families historie. Daniel har imidlertid aldri søkt berømmelse – hun lever et rolig liv, respekterer sin fars vei, men velger sin egen.
Svært lite er kjent om Esmeralda. Hun foretrekker å holde seg i skyggen, og Trejo gjør alt han kan for å bevare hennes privatliv. Ingen intervjuer, offentlige opptredener eller biografier – det er som om hun lever i en helt annen verden, hvor etternavnet Trejo ikke betyr noe.
Jose, den yngste sønnen, er omgitt av enda mer mystikk. Han ble født i 1991, men det er praktisk talt ingenting kjent om livet hans. Ingen bilder, ingen detaljer, ingen omtaler. Det føles som om Danny selv bestemte seg for å fjerne ham fra offentligheten for å gi ham en sjanse til et normalt, fredelig liv uten kameraer og overskrifter.
Når man ser på Trejo, er det lett å forestille seg ham som en tøff actionhelt. Men utenfor settet er han en far som har gjort det viktigste: han har gitt barna sine det livet han selv aldri hadde. Ingen fengsel. Ingen narkotika. Ingen smerte. Og kanskje er det det som gjør ham til en ekte helt – ikke på skjermen, men hjemme.
