Hun har aldri vært stille. Aldri usynlig. Og aldri komfortabel med å bli bedt om å dempe seg. Nå tar «Farmen kjendis»-aktuelle Trude Vasstrand (61) et oppgjør med det hun mener har preget henne helt siden barndommen.
I fjor var det yngstesønnen Noah Vasstrand (23) som vant seernes hjerter på TV med sitt varme og åpne vesen. Denne sesongen er det moren som har meldt seg frivillig til et liv uten moderne hjelpemidler på Fredheim gård, satt tilbake til 1926. Valget var ikke tilfeldig.
Trude forteller at hun lenge var usikker på om hun skulle takke ja, men sønnens erfaring veide tungt. Å se hvor godt Noah hadde hatt det på gården, gjorde beslutningen enklere. Samtidig innrømmer hun at det også fristet å få en pause fra alt og alle, bare for en stund.
Mange kjenner Trude som den frittalende mammaen fra «Funkyfam», serien som siden 2019 har gitt seerne et nært innblikk i en av Norges mest profilerte familier. Med fire barn, svigerbarn, barnebarn og hunder har hun delt hverdagen uten filter. I tillegg har hun vært å se i både «Skal vi danse» og «Vokteren», parallelt med jobben som ungdomsskolelærer i Ålesund.
Til tross for TV-kjendisen, er hun fortsatt bare lærer i elevenes øyne. De er mer opptatt av hvem hun kjenner, og at hun er moren til Jørgine. For dem er hun fortsatt den samme som før.
Men det er én ting som alltid har fulgt henne. Stempelet.
Trude forteller at hun hele livet har blitt kalt en bråkebøtte. Hysjet på. Bedt om å roe seg. Ikke fordi hun har ønsket å rope, men fordi hun har hatt behov for å bli hørt. Hun vet godt at den direkte væremåten kan skape friksjon, også inne på «Farmen»-gården.
Oppveksten med stadig å bli dempet har satt spor. Hun mener få forstår konsekvensene det har for mennesker som er engasjerte og tør å si ifra. Resultatet blir ofte at man forsøker å holde igjen sider ved seg selv. Samtidig erkjenner hun at også hun må regulere seg innimellom.
Så kom tanken som forandret alt for henne. Hun kunne ikke huske sist hun hadde hørt en mann bli kalt bråkebøtte. Trude peker på en tydelig forskjell mellom kjønnene. Menn får oftere rom til å heve stemmen og mene noe. Når kvinner gjør det samme, blir de fort stemplet som vanskelige. I dag har hun valgt å eie merkelappen fullt ut.
Kanskje var det nettopp derfor Italia føltes som hjemme. Der bodde hun i flere år, omgitt av høye stemmer, sterke følelser og lite berøringsangst. Hun beskriver et samfunn der engasjement ikke tolkes som noe farlig. Der kunne man krangle, rope og likevel gå videre uten at noen følte seg krenket.
Alle barna hennes har italiensk far, men i dag er Trude singel. Hun ler når hun sier at hun forstår italienske menn bedre, men likevel foretrekker norske. De italienske kan elske intenst, men også furte like intenst, og det er ikke alltid like lett å håndtere.
I 2008 flyttet hun tilbake til Norge med fire barn og tomme lommer. Hun forlot alt hun hadde bygget opp i Italia. Vel hjemme måtte hun starte helt på nytt. To jobber, ny utdanning og trange boforhold. I flere år delte hun rom med Noah før de endelig kunne kjøpe hus.
Når hun ser tilbake, er hun ikke bitter. Tvert imot. Hun er stolt. Stolt over barna hun har oppdratt, verdiene hun har gitt dem og livet hun klarte å bygge fra ingenting. I dag står hun støtt i den hun er. Høy stemme, sterke meninger – og helt ferdig med å be om unnskyldning for det.
