Spørsmålet om Linni Meisters identitet i rettssaken mot Marius Borg Høiby er igjen kastet tilbake til start. Onsdag slo Høyesterett fast at lagmannsrettens avgjørelse ikke holder mål, og opphever kjennelsen som åpnet for identifisering av Meister i pressen.
Bakgrunnen er Meisters eget ønske om å forbli anonym under den pågående straffesaken. Hun er en av de fornærmede i saken der Høiby er tiltalt for totalt 38 forhold. Nå mener Høyesteretts ankeutvalg at vurderingene som ble gjort i lagmannsretten, ikke var grundige nok.
I kjennelsen skriver ankeutvalget at begrunnelsen mangler konkrete vurderinger som gjør det mulig å kontrollere om hensynet til ytringsfriheten faktisk er veid riktig opp mot hensynet til privatlivets fred. Dermed må spørsmålet behandles på nytt.
Allerede i desember besluttet tingretten at Meisters identitet skulle skjermes. Denne avgjørelsen ble imidlertid anket av Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. I forrige uke konkluderte Borgarting lagmannsrett med at Meister kunne identifiseres, blant annet fordi hun selv har uttalt seg om saken offentlig flere ganger.
Det var denne avgjørelsen Meister tok videre til Høyesterett. Nå har hun fått medhold i at saken ikke er tilstrekkelig vurdert.
I kjennelsen understreker Høyesterett at stor offentlig interesse og pressens samfunnsoppdrag ikke automatisk gir et tungtveiende behov for å identifisere fornærmede. Videre pekes det på at presseetiske regler i begrenset grad beskytter privatlivet dersom identifisering først skjer.
Marius Borg Høiby er blant annet tiltalt for å ha hatt seksuell omgang med Meister mens hun skal ha vært ute av stand til å motsette seg handlingen. Han har hele tiden nektet straffskyld.
Meisters bistandsadvokat, John Christian Elden, uttrykker tilfredshet med avgjørelsen. Han peker på at Høyesterett tydeliggjør spenningen mellom pressens rett til å dekke rettssaker og fornærmedes sterke behov for beskyttelse i saker som gjelder seksuallovbrudd.
Ifølge Elden innebærer kjennelsen at hensynet til ytringsfriheten ikke kan vurderes isolert, men må balanseres nøye mot retten til privatliv. Nå skal spørsmålet om identifisering vurderes på nytt, med strengere krav til begrunnelse.
