Bare timer før Nobelkomiteen offentliggjorde årets fredspris, skjedde noe uvanlig i bettingmarkedene. Navnet María Corina Machado skjøt plutselig i været på flere oddssider, i et tempo som raskt vekket mistanke. Nå sier direktøren ved Det Norske Nobelinstitutt at det ikke er usannsynlig at en statlig aktør kan ha stått bak.
Natten før prisutdelingen ble det registrert enorme bevegelser på to av de største prediksjonsmarkedene. Hos den kryptobaserte aktøren Polymarket steg sannsynligheten for at Machado skulle vinne fredsprisen dramatisk, nærmest på minutter. Fra å være en outsider, gikk hun til å bli klar favoritt i løpet av én time.
Dette utløste raskt spekulasjoner om hva som egentlig hadde skjedd. Var det snakk om hacking, spionasje eller lekkasjer? Etter nærmere fire måneders gransking har Nobelinstituttet fortsatt ikke funnet et entydig svar. Direktør Kristian Berg Harpviken er forsiktig, men tydelig på at man ikke kan utelukke politiske motiver.
Han peker på at Nobelinstituttet tidligere har vært utsatt for forsøk på spionasje, og at det finnes aktører som ønsker å svekke instituttets troverdighet. En manipulering av bettingmarkedet kan være én måte å så tvil på, uten å etterlate klare spor. Spesielt når investeringene skjer via kryptovaluta, blir det nærmest umulig å spore hvem som faktisk står bak.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har bistått i arbeidet med å kartlegge hendelsen. Samtidig har instituttet identifisert svakheter i egen digital infrastruktur og i måten sensitiv informasjon håndteres på. Hvem som sto bak bevegelsene i markedet, har de likevel ikke klart å fastslå.
Tallene viser hvor dramatisk utviklingen var. Dagen før kunngjøringen lå Machado på under to prosent sannsynlighet for å vinne, bak flere andre profiler. I løpet av natten steg oddsene først til noen få prosent, før de eksploderte til over 70 prosent bare halvannen time senere.
Den samlede omsetningen på Machado-spillet skal ha vært rundt 2,2 millioner dollar. Den største gevinsten ble hentet ut av en aktør som satset 50 000 dollar og endte opp med rundt 120 000. I global sammenheng er dette små beløp, noe som styrker teorien om at dette handlet mer om påvirkning enn om profitt.
Flere mulige forklaringer vurderes. Det kan ha vært én privat aktør med flere identiteter. Det kan ha vært en statlig aktør som skjulte seg bak et anonymt kryptosystem. Eller informasjon kan ha blitt videreformidlet til en privat aktør som så utnyttet den økonomisk. Ingen av teoriene er bekreftet.
Nobelkomiteens leder har vært tydelig på én ting: Det har ikke vært lekkasjer fra komiteen. Dette støttes også av Harpviken, som sier at gjennomgangen internt gjør ham trygg på at ingen med kjennskap til vinneren har delt informasjon på forhånd.
Når støvet nå har lagt seg, står én ting igjen: Odds-eksplosjonen vil bli stående som et av de mest urovekkende øyeblikkene i moderne Nobel-historie, og et varsel om hvor sårbare globale institusjoner kan være i en digital og politisert verden.
