Aksel Lund Svindal har vunnet det meste som kan vinnes i alpint. Likevel er det ikke medaljene han snakker mest om i dag. Nå handler livet mer om fellesskap, ansvar og det å bruke erfaringene sine til noe som betyr noe for andre.
Vi møter ham på Fornebu etter alpinlandslagenes kick-off for 2025/2026-sesongen. Han står utenfor hovedkvarteret, avslappet, smilende – og tydelig glad for å være tett på miljøet igjen.
Han innrømmer at han savner lagfølelsen. Ikke nødvendigvis konkurransen, men det å være en del av noe større. Samholdet. Energien. Den kollektive drivkraften som bare finnes i et lag.
Fra sidelinjen følger han fortsatt alpinsporten tett. Han reiser gjerne for å se nye talenter og lar seg imponere over hvor jevnt det kommer nye, sterke utøvere. For ham er det et bevis på at kulturen i norsk alpint fortsatt er sunn.
Engasjementet hans stopper ikke ved idretten. Svindal har i mange år vært en tydelig stemme mot utenforskap. Som ambassadør for Bruk Hue jobber han for å gjøre det lettere for unge å si ifra om mobbing. Han mener samfunnet har blitt flinkere til å oppdage problemet – og dermed også bedre rustet til å gjøre noe med det.
Selv vokste han opp i inkluderende miljøer, forteller han. Han har hatt dårlige dager som alle andre, men aldri kjent på utenforskap i alvorlig forstand. Nettopp derfor kjenner han et ansvar for å bidra.
Et øyeblikk fra forrige alpinsesong sitter fortsatt sterkt i ham: gleden en utøver viste på lagkameratens vegne, selv når han selv tapte. For Svindal er det selve definisjonen på ekte lagånd – å løfte hverandre uansett resultat.
Privat lever han familieliv med Amalie Iuel og sønnen Storm. Å se sønnen oppdage snø og ski gir ham en helt annen type glede enn egne seire noen gang gjorde. Alpint beskriver han som en idrett som fungerer like godt som familietid som toppidrett.
Samtidig har han funnet en ny rolle foran kamera. Etter å ha vunnet «Mesternes mester» i 2021 tok han over som programleder året etter. Opplevelsen av å delta overrasket ham mer enn han hadde trodd – han ble langt mer følelsesmessig involvert enn forventet.
I dag trives han best med en mindre manusstyrt arbeidsform. Han liker å følge øyeblikkene som oppstår naturlig. Det gir mer ekte reaksjoner, mer nærhet – og en følelse av at programmet lever sitt eget liv.
For Aksel Lund Svindal handler tiden etter karrieren ikke om å erstatte toppidretten. Det handler om å bygge videre på det den lærte ham.
