Ordene som satt fast i årevis: – Jeg trodde jeg var håpløs

Hun var 16 år og gledet seg mer enn hun hadde gjort på lenge. Et sminkekurs skulle bli inngangsbilletten til en ny verden – en kveld der hun endelig skulle bli sett, løftet frem og få høre ordene hun lengtet etter.

I stedet fikk hun en kommentar som skulle følge henne i årevis.

Som tenåring hadde hun knapt brukt sminke. Mascara var maksgrensen, kanskje lånt litt eyeliner av storesøsteren. Nå satt hun rundt et bord med andre jenter som allerede virket hjemme i sminkeverdenen. Hun ventet spent på tur.

Da kvinnen som holdt kurset begynte på henne, stoppet hun brått. La ned kosten. Så kom setningen:

Ansiktet ditt er umulig å sminke.

Og så gikk hun videre.

For en voksen kan det være en tankeløs kommentar. For en 16-åring ble det en dom. Hun turte ikke spørre hva det betydde. Hun bar bare ordene med seg. I årevis gikk hun rundt og tenkte at noe måtte være fundamentalt galt.

Kommentarer som sårer setter seg dypere enn komplimenter. De blir værende. Som små kroker i hukommelsen. Hun beskriver hvordan slike ord kan vokse inni oss og bli til sannheter vi ikke engang stiller spørsmål ved.

Senere i livet møtte hun flere lignende øyeblikk. En sjef som reduserte henne til kjønn og kropp. Nakne ord som traff før hun rakk å forsvare seg. Hun lo det bort der og da, slik mange gjør når de blir tatt på senga av frekkhet. Først etterpå kom svarene hun skulle ønske hun hadde gitt.

Likevel finnes det mennesker som balanserer regnskapet. Hun trekker frem en svigerfar som alltid velger den positive vinkelen, selv når livet gir ham grunn til det motsatte. Et sjeldent talent, mener hun. De fleste av oss bærer på de stygge kommentarene langt lenger enn de fine.

Årene senere, i en sminkestol foran TV-arbeid, fikk hun høre det motsatte av tenåringsdommen: Hun var gøy å sminke. Ordene traff som en sen oppreisning. En liten seier over stemmen hun hadde båret inni seg siden ungdommen.

Hun vet at kvinnen fra kurset aldri får høre denne historien. Og kanskje er det like greit. Poenget er ikke hevn. Poenget er hva ord gjør med mennesker.

Hun avslutter med en enkel oppfordring: Vær snill med folk. Si noe hyggelig når du kan. Du vet aldri hvilke setninger som blir med noen resten av livet.

delightful-smile.com