Denne torsdagen rommet mer enn bare kunst og høytidelige taler for dronning Sonja. Samme kveld som hun åpnet en ny utstilling, sendte hun også en helt personlig beskjed som ga dagen en ekstra nerve.
Gjennom mange år har dronningen vært åpen om sitt sterke forhold til kunst og kultur. Hun har ikke bare vært en ivrig støttespiller, men også en aktiv utøver, med nære bånd til kunstmiljøet. Interessen har fulgt henne gjennom store deler av livet og har satt tydelige spor i det kongelige kulturlivet.

Da kongeparet fylte 80 år, ble denne lidenskapen markert på en helt spesiell måte. I gave fikk hun sitt eget utstillingsrom, Dronning Sonjas KunstStall, like ved Slottet. Den gamle stallen har siden fått nytt liv som galleri og møteplass for kunst.
Torsdag ettermiddag sto dronningen selv for åpningen av utstillingen «Tråder i tid – Fra Riksteppene til Kongeteppene». Publikum får her et sjeldent innblikk i den norske billedvevstradisjonen, med verk som spenner over lang tid. Utstillingen åpner for publikum 13. februar og vil stå helt til 6. desember.

Men kunståpningen var bare én del av markeringen. Samme dag fylte prinsesse Astrid, fru Ferner år, og hun var til stede under arrangementet. Dronningen valgte å gjøre et poeng ut av sammenfallet og løftet bursdagen frem foran de fremmøtte.
Fra scenen sendte hun en varm og humoristisk gratulasjon til sin svigerinne, og fikk hele salen med på feiringen. Hun bemerket alderen med et smil, før publikum stemte i med bursdagshilsen.

Som en del av markeringen ble det også spilt en sang fra dronning Mauds private platesamling fra 1937. Den nostalgiske musikken fylte rommet og ga øyeblikket et tydelig personlig preg.
Deretter kom kveldens mest private øyeblikk. Dronningen avslørte at prinsesse Astrid var invitert videre til bursdagsmiddag på Slottet senere samme kveld. Beskjeden ble møtt med smil og latter, og satte en tydelig strek under den nære relasjonen mellom de to.

Stemningen mellom svigerinnene var varm og avslappet gjennom hele kvelden. Smilene satt løst, og det var tydelig at både kunst, minner og familie sto i sentrum for en dag som ble langt mer personlig enn mange hadde ventet.
