Dag to i rettssaken mot Marius Borg Høiby ble noe helt annet enn en teknisk gjennomgang av paragrafer og tiltalepunkter. Det ble dagen da han selv valgte å legge frem hele sitt indre liv – uten filter.
I Oslo tingrett var det ikke bare anklagene som ble belyst. Publikum fikk også et sjeldent innblikk i oppvekst, familie, kjendistilværelse fra tidlig barndom, rus, sex, skam og følelsen av å bli vurdert og snakket om hele livet. Alt dette flettet han inn i sin egen fortelling, vel vitende om at nettopp troverdigheten blir avgjørende i ukene som kommer.
For i denne saken finnes det to helt forskjellige historier. I den mest alvorlige voldtektssaken, knyttet til det som skal ha skjedd i kjelleren på Skaugum, står forklaring mot forklaring. Kvinnen har forklart at hun opplevde blackout og mener hun fremstår bevisstløs på videoene retten har sett. Hun er sikker på at hun ble dopet ned.
Marius Borg Høiby forklarer det motsatte. Han hevder at det var frivillig sex flere ganger, og at hans egen hukommelse er påvirket av rus og tid. Mellom dem ligger korte mobilvideoer og stillbilder som pressen ikke har sett, men som retten har fått forelagt. Dermed blir ordene, ikke bildene, selve bevisføringen.
Det var dette han tydelig hadde forstått.
Allerede i starten brøt han sammen. Stemmen skalv, tårene kom raskt, og det var tydelig hvor mye det kostet ham å sitte der. Etter hvert samlet han seg, og det som fulgte var en forklaring uvanlig å høre i en rettssal – direkte, rå og personlig.
Han snakket om å være kjent kun fordi han er «sønn av mamma», om et konstant behov for bekreftelse og om et liv preget av mye rus og mye sex. Han fortalte også at han var tungt medisinert. Samtidig rettet han skarp kritikk mot pressen, tydelig preget av et sinne som hadde bygget seg opp over mange år.
Han beskrev følelsen av å leve under et nasjonalt forstørrelsesglass siden før han var gammel nok til å forstå hva det innebar. Det var vanskelig å ikke merke hvordan rommet reagerte på det – flere virket tydelig berørt.
Men dagen handlet ikke bare om ham.
Tidligere sto den fornærmede kvinnen i vitneboksen. Hun beskrev hvordan hun reagerte da hun så bildene av seg selv, og sa hun aldri før hadde sett seg selv så bevisstløs. Frykten for at dette skulle bli kjent, panikken og følelsen av svik preget forklaringen hennes.
Likevel sa hun én ting klart: Det viktigste for henne var at han skulle få hjelp.
Senere på dagen var det Marius som ble presset. Statsadvokaten gikk grundig inn i detaljer, stilte de samme spørsmålene igjen og igjen, slik rollen krever. Det var her frustrasjonen hans ble synlig. Til tider svarte han irritert, til tider sarkastisk, og uttrykte tydelig hvor sliten han var av gjentakelsene.
Et øyeblikk skilte seg spesielt ut. Da aktor ba ham beskrive hvordan det ser ut hjemme på Skaugum, vegret han seg.
Han gjorde det klart at han ikke ønsket å forklare hjemmets planløsning i åpen rett. Aktor trakk seg umiddelbart. Likevel hang øyeblikket igjen i rommet. For Skaugum er ikke bare et hjem – det er et symbol. Når det trekkes inn i en straffesak av dette omfanget, er det tydelig hvor dypt saken stikker.
Marius beskrev også skjulte nachspiel i kjelleren mens resten av familien var hjemme, tekstmeldinger med klare beskjeder om at ingen fikk gå opp. Rus, sex og en ungdomskultur som nå ble brettet ut i full offentlighet.
Midt i alt dette sto han likevel fast på ett punkt. Da han ble spurt om kvinnen var våken under sex, svarte han uten å nøle ja. Og la til:
Han ligger ikke med kvinner som ikke er våkne.
Det er en setning han åpenbart ønsker skal bli stående. Nettopp derfor vil resten av saken bli avgjørende – tekniske bevis, vitner, sakkyndige vurderinger og tidslinjer som enten styrker eller svekker helheten.
Marius Borg Høiby kom seg gjennom en dag han tydelig hadde gruet seg til. Han ga retten en historie om seg selv som er større enn én enkelt tiltale. Han fremsto sårbar, men også kampklar.
Og kanskje viktigst for ham selv: Etter halvannet år fikk han endelig lagt frem sin egen versjon, med sine egne ord.
