Fredag forandret bildet av Nora Haukland seg.
Ikke den versjonen vi kjenner fra sosiale medier. Ikke influenseren med hundretusener av følgere, reklameavtaler og glansede bilder. Men kvinnen som satte seg rett i ryggen i rettssal 250 og fortalte om halvannet år hun beskrev som preget av kontroll, frykt og vold.
Marius Borg Høiby 29 er tiltalt for mishandling i nære relasjoner. Tiltalen gjelder et påstått mønster over tid – ikke én krangel som gikk for langt, men gjentatte hendelser som ifølge påtalemyndigheten skal ha skjedd mens de var samboere på Skaugum fra høsten 2022 til sommeren 2023.
Nora begynte der mange kjærlighetshistorier starter: med forelskelse. Hun fortalte hvordan hun tok kontakt fordi hun hadde hørt at han syntes hun var pen. Første date var en motorsykkeltur.
– Jeg falt litt for det lille barnet i ham, på en måte.
Hun beskrev ham som varm, morsom og leken. En som fikk henne til å le. En som fikk henne til å føle seg valgt. I retten sa hun noe som rommet hele dobbeltheten i forholdet:
– Jeg hadde så lyst til å tro på det gode i Marius.
Men allerede tidlig kom det hun beskrev som kontroll.
– Det kom fort at han skulle gå gjennom telefonen min, og han skulle sjekke alt hele tiden.
Hun forklarte at hun gradvis endret seg. Fra å være åpen, pratsom og sprudlende, til å bli mer forsiktig.
– Jeg ville ikke gjøre noe galt. Jeg gikk på eggeskall.
Det hun beskrev var ikke bare enkelthendelser, men et mønster. Raseri som kunne komme brått. Sjalusi. Krav om oversikt. Øyeblikk der hun sa hun så noe i blikket hans som gjorde henne redd.
Hun fortalte om å låse seg inne på et soverom mens han slo hull i døren utenfor. Om å føle seg liten og overmannet. Om kvelertak. Om situasjoner der hun fryktet at det kunne gå enda verre.
Samtidig kom det en annen side i forklaringen hennes. Unnskyldningene. Angeren. Løftene om at det skulle bli bedre. Hun sa at han ofte ba om «pent vær» etter konfliktene. Og at han som regel fikk det.
Hun fortalte også om en episode der han ifølge henne snakket med faren hennes og ba om hånden hennes for å vise hvor lei seg han var.
Midt i alt dette sto følelsene.
– Jeg hadde veldig lyst til å redde ham. Jeg har alltid vært – og er også – veldig glad i Marius.
Det var da stemmen brast. Når hun snakket om kjærligheten. Om den versjonen av ham hun beskrev som varm, klovnaktig og god. Den hun forelsket seg i. Og den andre versjonen, der det kunne «svartne».
Flere ganger så hun bort på ham i retten. Han satt noen meter unna, i sort t-skjorte, bøyd over en tegneblokk. Han løftet knapt blikket.
Hennes forklaring var sammenhengende og detaljert. Men rettssaken er ikke over. Marius Borg Høiby har ikke forklart seg ennå. Han nekter straffskyld for de mest alvorlige tiltalepunktene. Retten skal ta stilling til begge versjoner.
Og i norsk strafferett er beviskravet strengt. Er det rimelig tvil, skal det føre til frifinnelse.
Men uavhengig av hva dommen blir, var det én ting som sto klart i rettssalen fredag:
Nora Haukland fortalte om frykt, vold, raseri og kjærlighet i samme historie.
Det er nettopp i det spenningsfeltet denne saken gjør mest vondt.
