Da Ari Behn gikk bort i romjulen 2019, rammet sorgen bredt. Blant dem som sto igjen i sjokk og dyp fortvilelse, var Ebba Rysst Heilmann – kvinnen som hadde vært en nær og viktig del av livet hans de siste årene.
For Ebba ble tapet både brutalt og livsendrende. Sorgen var ikke bare privat. Forholdet deres hadde vært fulgt tett av medier og offentlighet, særlig fordi Ari tidligere var gift med Princess Märtha Louise. Dermed ble også hennes reaksjoner og liv etterpå gjenstand for spekulasjoner og analyser.
I tiden etter dødsfallet trakk hun seg tilbake. Hverdagen handlet om å komme seg gjennom dagene. Familie og nære venner ble ankerfester. Små rutiner fikk større betydning. Det var nødvendig å finne tilbake til seg selv – både hvem hun var uten ham, og hva hun ønsket videre.
Sorgen forsvant ikke. Den endret bare form. Den ble mindre altoppslukende, men minnene, samtalene og latteren levde videre. Det handlet ikke om å legge noen bak seg, men om å lære å leve med det som var mistet.
Kjærlighet sto ikke på planen. Å møte noen ny var det siste hun tenkte på. Likevel, omtrent ett år etter tapet, møtte hun filmfotografen Lars Haugland Fjellbakk. Han arbeidet med en dokumentar om Ari, og det var gjennom dette prosjektet de ble kjent.
Følelsene kom forsiktig. Nesten motvillig. Hun har selv fortalt at det var skremmende å slippe noen inn igjen. Frykten for å miste på nytt var sterk. Likevel valgte hun å ikke la redselen styre livet. “Det var kjempeskummelt å bli glad i noen igjen”, har hun sagt, og samtidig understreket at tapet hadde gjort henne mer bevisst på hvor kort og uforutsigbart livet er.
Det nye forholdet visket ikke ut det gamle. Ari vil alltid være en del av hennes historie. Å gå videre betydde ikke at sorgen var borte, men at livet fortsatte.
Ikke lenge etter at hun og Lars offentlig bekreftet forholdet, kom også nyheten om at de ventet barn. I 2022 ble de foreldre til datteren Ellie. Overgangen fra dyp sorg til ny lykke beskriver hun som voldsom – fra det mørkeste til det vakreste.
Hun har senere sagt at hun er stolt av seg selv for at hun turte å satse på kjærligheten igjen. For selv om alt kan rase sammen på et øyeblikk, kan også noe nytt vokse frem når man minst venter det.
Ebba har vært tydelig på én ting: Selv når livet oppleves som det rakner fullstendig, finnes det en vei videre. Ikke fordi man glemmer, men fordi man velger å leve.
