To av verdens mest kjente filmstjerner. To alvorlige hjerneslag. Og to liv som tok en dramatisk vending – men ikke sluttet der. Stellan Skarsgård (74) og Sharon Stone (67) møttes smilende på AARP-prisutdelingen i Hollywood – en kveld som hyllet filmer for et voksent publikum.
Det er nesten umulig å forestille seg at begge har vært gjennom livstruende helsekriser. Skarsgård fikk hjerneslag i 2022. Likevel sto han nå på scenen og tok imot pris for rollen i filmen «Affeksjonsverdi». Ingen i salen kunne merke at han fortsatt lever med ettervirkninger.

Hukommelsen ble påvirket. Å lære lange manus utenat er ikke like enkelt som før. Løsningen? En sufflør på øret som diskret hjelper ham med replikkene. – Jeg bruker sufflør på øret til å minne meg på replikkene, fortalte han tidligere.
Stone opplevde en enda mer dramatisk situasjon. I 2001 fikk hun et alvorlig hjerneslag kombinert med hjerneblødning. Hun lå i koma. Da hun våknet, hadde hun mistet deler av synet, hørselen og taleevnen. Veien tilbake var lang og krevende.

Etter flere år med rehabilitering fant hun gradvis tilbake til livet og karrieren. Erfaringen endret henne. – Jeg føler meg velsignet. Det har tatt lang tid og krevd mye viljestyrke, men nå føles det som om alt faller på plass, sa hun under en konferanse om hjernehelse i Beverly Hills i 2017.
Under AARP-arrangementet, organisert av American Association of Retired Persons, ble filmer og TV-serier som gir sterke roller til middelaldrende og eldre skuespillere hedret. Skarsgård mottok pris for beste intergenerasjonsfilm.

– Hvis du vil vite hva intergenerasjonelt betyr, kan du bare se på oss her, sa han fra scenen og pekte mot medskuespillerne i «Affeksjonsverdi». – Kunst er et språk som kan bygge bro mellom generasjoner.
Blant gjestene var også George Clooney (64) og Noah Wyle (54), begge tidligere «Akutten»-stjerner. De delte ut priser til hverandre – med humor og selvironi. Clooney spøkte om at de burde innføre en pris for «mest sexy mann som fortsatt er i live», og nominerte Wyle.

Kvelden handlet om mer enn priser. Den handlet om utholdenhet. Om å komme tilbake. Og om å stå på scenen, tilsynelatende uberørt, etter å ha vært gjennom det mange aldri kommer seg helt fra.
