De siste dagene har Oslo tingrett vært vitne til en historie som er både brutal, følelsesladet og vanskelig å plassere i én enkel kategori. Midt i rettssaken mot Marius Borg Høiby sitter kvinnen som i lang tid har vært en del av livet hans – kjent i offentligheten som «Frogner-kvinnen».
Hun har brukt flere dager i vitneboksen til å fortelle om et forhold preget av sterke følelser, harde konflikter og gjentatte brudd. Historien hun beskriver handler om krangler, samliv som gikk i stykker – og om ganger de fant veien tilbake til hverandre igjen. Samtidig er det mannen hun en gang levde med som nå står tiltalt for vold mot henne.
Likevel stopper ikke fortellingen der. For i bakgrunnen av mange av forklaringene dukker et navn opp igjen og igjen: kronprinsesse Mette-Marit.
Hun sitter ikke i rettssalen. Hun er ikke tiltalt. Likevel blir hun stadig nevnt, fordi saken til syvende og sist handler om sønnen hennes – Marius Borg Høiby.
I flere år har livet hans vært preget av uro, rusproblemer, eksplosive konflikter og kompliserte kjærlighetsforhold. Nå blir alt lagt frem i offentligheten, detalj for detalj, mens rettssaken pågår.
Når et menneskes problemer ender i en rettssal, følger ofte familien ufrivillig med inn i historien. Det gjelder også foreldre som egentlig ikke kan styre hva barnet deres gjør.
I forklaringene denne uken har både kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon blitt nevnt flere ganger. Ikke som sentrale aktører i saken, men som et slags bakteppe rundt livet til mannen som nå står tiltalt.
Kvinnen fortalte blant annet at Marius under en krangel hadde sagt at livet hans var ødelagt, at moren ikke brydde seg, og at han ikke hadde noe å leve for.
I en annen episode beskrev hun hvordan hun forsøkte å støtte ham i en vanskelig periode. Da skal Marius ha sagt at moren ikke brydde seg og at faren sjelden ringte.
Hun forklarte også i retten at han følte seg alene. Ifølge henne var moren på reise, Haakon på jobb og faren skulle også bort.
– Han hadde jo ingen andre som kunne stille opp for ham i den tiden, sa hun i retten.
Kvinnen fortalte videre at hun reagerte på dette og tok kontakt med andre familiemedlemmer fordi hun mente det ikke var riktig at Marius skulle stå helt alene midt i krisen.
Ordene hennes falt tungt i rettssalen. Samtidig er slike utsagn ofte uttrykk for fortvilelse hos den som sier dem – mer enn en presis beskrivelse av virkeligheten rundt dem.
Foreldre kan forsøke å hjelpe, gripe inn og støtte så mye de vil. Men til slutt er det én person som må ta ansvar for sitt eget liv. I denne saken er det Marius Borg Høiby.
Han står tiltalt for en rekke forhold mot «Frogner-kvinnen», blant annet vold, hensynsløs atferd, seksuelt krenkende oppførsel og brudd på besøksforbud. Han har erkjent deler av det som beskrives i tiltalen.
Under utspørringen fra forsvarer Ellen Holager Andenæs kom det likevel frem et svar som satte et spesielt preg på rettssalen.
Forsvareren tok opp en episode der Marius angivelig sto med en kniv og sa at han skulle drepe en person.
– Var du redd for at han faktisk ville gjøre det? spurte hun.
– Nei, svarte kvinnen. Det var bare en sånn teit gutteting.
Hun fikk også spørsmål om en hendelse der Marius skal ha truet med å sette fyr på eiendelene hennes.
– Ble du redd da?
– Nei. Jeg tenkte at hvis han gjør det, må han betale for det.
Og da hun ble spurt om hun generelt hadde vært redd for ham når han kastet ting i vegger og slo, svarte hun igjen det samme:
– Nei. Jeg skvatt kanskje, men jeg var ikke redd.
Svaret kom så mange ganger at det nesten ble et eget budskap. Hun virket fast bestemt på ikke å bli plassert i rollen som den redde parten.
Mot slutten av denne delen av utspørringen tok forsvareren frem et gammelt politiavhør.
Der hadde politiet spurt henne hva hun egentlig var redd for i livet.
– Husker du hva du svarte? spurte forsvareren.
– Edderkopp, svarte kvinnen.
Også forholdet mellom de to fikk en spesiell ramme i retten. Da hun i starten av sin forklaring ble bedt om å beskrive relasjonen til tiltalte, svarte hun kort:
– Det er vel min eks-kjæreste.
Det lille ordet «vel» fikk mange til å reagere.
For historien deres virker langt fra avsluttet. Gjennom årene har forholdet vært intenst, preget av samliv, brudd, forsoning og nye forsøk.
I rettssal 250 er det derfor vanskelig å ignorere følelsen av at båndet mellom dem fortsatt ikke er helt kuttet.
Det merkes også i små øyeblikk. Når Marius forklarer seg, følger hun ofte nøye med. Flere ganger smiler hun når han beskriver hendelser fra tiden de var sammen.
Scenene bryter med det mange forbinder med en tradisjonell voldssak.
De som har fulgt rettssaken fra salen legger merke til blikkene de sender hverandre og reaksjonene når den andre nevnes.
Torsdag var det Marius Borg Høiby sin tur til å forklare seg.
Han hadde knapt satt seg i vitneboksen før tårene kom.
– Det er ganske åpenbart at denne saken er vanskelig for meg, begynte han.
Han sa at han ikke kjenner seg igjen i alt «Frogner-kvinnen» fortalte dagen før, og mente at enkelte hendelser var overdrevet eller ikke stemte.
Under forklaringen kom det også frem en opplysning som overrasket mange: De to hadde faktisk bodd sammen helt frem til rettssaken startet.
Ifølge Marius hadde de vært samboere de siste tre til fire månedene.
Det betyr at de levde sammen hver dag, selv mens saken med besøksforbud, tiltale og alvorlige anklager utviklet seg.
Samtidig fortalte han at de ikke har hatt kontakt siden han ble pågrepet og senere varetektsfengslet for fem uker siden.
Men når hun blir nevnt i retten, er reaksjonen hans tydelig.
Stemmen brister. Ordene stopper opp. Følelsene virker fortsatt sterke.
Mot slutten av forklaringen erkjenner Marius volden han utøvde mot henne natten til 4. august 2024 – hendelsen som startet hele etterforskningen.
Han har tilstått kroppskrenkelsen, men mener den ikke var grov.
På et tidspunkt må han avbryte forklaringen fordi han ikke klarer å fortsette.
Tårene kommer igjen. Resten av forklaringen må tas dagen etter.
Samtidig gir rettssaken et mer sammensatt bilde enn bare tiltalen alene.
Når Marius begynner å fortelle om turene de hadde sammen, små interne historier og merkelige episoder fra forholdet deres, kan stemningen plutselig endre seg.
Han forteller. Hun smiler.
På et tidspunkt beskriver han hvordan han i raseri kastet fra seg mobilen sin. Senere brukte han timer på å lete etter den i krattet mens hun satt i en solstol og lot telefonen gi fra seg lyd via «Find My iPhone».
Begge ler når episoden blir fortalt.
Det er et øyeblikk som minner mer om et gammelt kjærestepar som mimrer enn en rettssak.
Likevel ligger alvoret hele tiden under overflaten.
Fredag fortsetter rettssaken. «Frogner-kvinnen» skal igjen sitte i salen og høre videre på forklaringen om et forhold som mange mener burde vært avsluttet for lenge siden.
Og utfallet av saken kan få svært alvorlige konsekvenser for en av dem.
Historien blir fortalt av mannen som en gang var kjæresten hennes.
Eller som hun selv sa det i retten:
Han er vel det fortsatt.
