Det har vært en tung periode for kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. I flere uker har rettssaken mot Marius Borg Høiby dominert overskriftene, og belastningen for familien har vært tydelig.
Kort tid før saken startet i retten, valgte kronprins Haakon ordene sine med stor forsiktighet da han møtte pressen. Han henvendte seg først og fremst til dem som er berørt av saken.
– Jeg vet at mange av dere har det vanskelig nå, sa han rolig.
Deretter gjorde han det klart at tankene hans også går til alle som føler seg rammet av det som nå behandles i retten.
– Vi tenker mye på dem som er berørt. Dette påvirker ikke bare dem, men også familiene deres og menneskene rundt dem. Vi føler omtanke for alle som står midt i dette.
Ordene kom uten forsøk på å bagatellisere situasjonen. Tvert imot understreket kronprinsen et prinsipp som gjelder for alle i Norge: Marius må møte de samme rettighetene og det samme ansvaret som enhver annen borger dersom retten finner bevis for det som er lagt frem.
– Marius er en borger i Norge, med de samme pliktene og de samme rettighetene som alle andre, sa Haakon.
Når man ser disse ordene i lys av det som er blitt lagt frem i retten de siste ukene, får de en tyngde som er vanskelig å overse.
For kronprinsparet har perioden vært preget av sterke overskrifter og alvorlige anklager. I uke etter uke har de måttet se sønnen og stesønnen omtalt i forbindelse med en av de mest omtalte straffesakene i Norge på lang tid.
Fra avstand har de fulgt rettsprosessen gjennom medienes dekning, der forklaringer, bevis, bilder og lydopptak har blitt presentert. Dag etter dag har nye detaljer kommet frem, ofte med stadig større alvor.
Samtidig befinner de seg i en krevende dobbeltrolle. Som medlemmer av kongefamilien må de holde seg orientert om det som skjer i samfunnet og i nyhetsbildet. Men bak titlene er de også en mor og en stefar som opplever at familiens egen historie nå diskuteres offentlig.
I Oslo tingrett har retten siden begynnelsen av februar hørt en rekke alvorlige påstander. Blant annet er det lagt frem anklager om flere tilfeller av sovevoldtekt, samt beskrivelser av fysisk og psykisk vold som politiet mener Nora Haukland skal ha blitt utsatt for over tid.
Senere har også en kvinne omtalt som «Frogner-kvinnen» forklart seg i retten. Hun beskrev en dramatisk natt der hun hevder å ha blitt utsatt for slag, kvelertak og at håret hennes ble dratt i mens hun forsøkte å komme seg unna.
Det er sterke forklaringer retten nå må ta stilling til.
Likevel er det dommerne – ikke opinionen – som skal avgjøre saken. I en straffesak er det bare bevisene som teller når dommen til slutt skal felles.
Når dommeren og de to meddommerne trekker seg tilbake for å vurdere bevisene, er det først da retten vil avgjøre hva som faktisk kan anses bevist.
Samtidig er det også en annen side ved historien. Selv om kronprinsfamilien har hatt Marius tett på gjennom oppveksten, er det ikke sikkert de har kjent til alt som nå er blitt beskrevet i retten om livet hans som voksen.
Flere av hendelsene som er omtalt skal ha skjedd i relasjoner og situasjoner som har ligget utenfor familiens innsyn.
For dem må det være vanskelig å forstå hvordan livet kunne ta en slik retning. Samtidig tyder mye på at familien over tid har forsøkt å hjelpe ham.
De skal blant annet ha søkt profesjonell hjelp, støttet ham og oppmuntret ham til å finne en bedre vei videre i livet.
Under sin egen forklaring i retten reagerte Marius sterkt da det ble hevdet at kronprinsparet ikke hadde gjort nok for ham.
Han uttrykte tydelig hvor mye støtte han mener å ha fått hjemmefra.
– Jeg kjenner ingen som har jobbet hardere for at jeg skal få det bra, sa han.
Med tydelige følelser la han også til:
– Mamma og Haakon har ikke gjort noe annet enn å være verdens snilleste.
Samtidig finnes det grenser for hvor mye foreldre kan gjøre for et voksent barn.
Det kronprins Haakon understreket i sine uttalelser, står derfor fortsatt fast: Marius må behandles etter de samme prinsippene som alle andre borgere i landet.
Rettssaken har vært preget av sterke anklager, motstridende forklaringer og lange gjennomganger av meldinger, tidslinjer og bevis.
Forsvarerne Ellen Holager Andenæs og Petar Sekulic har arbeidet systematisk med å belyse saken fra flere sider. I enkelte punkter har de forsøkt å skape tvil rundt hendelser når detaljer blir gransket nøye.
Dette vil også bli et sentralt tema når sluttprosedyrene presenteres.
Likevel betyr ikke dette at tiltalen nødvendigvis faller bort. Når retten til slutt veier alle bevisene opp mot hverandre, kan flere av punktene fortsatt fremstå alvorlige.
Nå nærmer rettssaken seg slutten.
I løpet av kort tid skal dommerne gå gjennom alt som er lagt frem i retten: politiets analyser, vitneforklaringer, meldinger, videoer og andre tekniske bevis.
Det hele avgjøres etter et grunnleggende prinsipp i rettsstaten: Ingen kan dømmes før skyld er bevist.
Dette gjelder også når saken involverer medlemmer av kongefamilien.
Når rettsprosessen snart er over, sitter familien på Skaugum igjen med den samme ventetiden som alle andre etter en rettssak – ventetiden på dommen.
Midt i alt dette står også ordene kronprins Haakon sa før saken startet. En setning som sier noe om hvordan familien ser på situasjonen.
– Vi er selvfølgelig glade i ham. Han er en viktig del av familien vår.
Ordene bærer en tyngde i en tid der både offentligheten og retten følger saken nøye.
