Stemningen i rettssal 250 i Oslo tinghus var spent tirsdag formiddag. Midt under behandlingen av saken mot Marius Borg Høiby ble oppmerksomheten plutselig rettet mot noe som ikke hadde med vitneforklaringer eller juridiske detaljer å gjøre.
Dommer Jon Sverdrup Efjestad løftet blikket mot den tiltalte og ga en klar beskjed.
– Jeg har lagt merke til at det har vært noen blikk mellom tiltalte og fornærmede. Det vil jeg ikke ha noe av, sa han.
Marius Borg Høiby satt stille et øyeblikk før dommeren fortsatte uten å pakke ordene inn.
– Det må du skjerpe deg på. OK?
På dette tidspunktet hadde retten allerede registrert flere små øyekontakter mellom Høiby og kvinnen som sitter i salen som fornærmet. Slike signaler har ingen plass i en rettssal, og derfor kom reaksjonen fra dommeren umiddelbart etter lunsjpausen.
Høiby svarte med et kort nikk og signaliserte med en håndbevegelse at han forsto beskjeden. Han ga inntrykk av at situasjonen var under kontroll.
Likevel tok det ikke lang tid før flere i salen igjen la merke til noe.
Da kvinnen senere reiste seg og gikk mot døren i rettssalen, passerte hun bare en meter foran Høiby. Hælene klikket mot gulvet mens hun gikk mot utgangen. I det øyeblikket møttes blikkene deres igjen.
For mange i rommet virket det som om forholdet mellom de to ikke bare hører fortiden til. Selv om de sitter på hver sin side i en alvorlig straffesak, gir enkelte øyeblikk inntrykk av at det fortsatt finnes et bånd mellom dem.
Flere observatører i rettssalen opplever at det nesten virker som om de to fortsatt deler et slags privat språk – små signaler som resten av rommet ikke helt får tak i.
I en sak der en tiltalt og en fornærmet har en slik dynamikk, blir vurderingen av forklaringene deres ekstra komplisert. Nettopp derfor får vitneforklaringene en avgjørende rolle.
Det finnes nemlig ingen video eller tekniske bevis som kan vise hva som skjedde på Frogner natt til 4. august. Ingen opptak som kan spole tilbake hendelsene og gi et klart svar på hvordan situasjonen faktisk utviklet seg.
Statsadvokaten har derfor flere ganger understreket at saken i stor grad vil avgjøres av forklaringene. Vitner må forsøke å fylle hullene i historien om hva som skjedde mellom Marius Borg Høiby og kvinnen.
Men her oppstår et problem.
Når flere av Høibys venner har forklart seg i vitneboksen, har én formulering stadig gått igjen.
– Jeg husker ikke.
Noen ganger kommer det som «jeg husker ikke helt», andre ganger «ikke som jeg kan huske». Gjennom to vitneforklaringer fra kompiser har ordene blitt gjentatt nærmere hundre ganger.
Vennene beskriver Høiby som en person med sterk personlighet. De forteller om en kreativ og intens mann med mange ideer, en de har kjent i årevis.
Men når spørsmålene dreier seg mot konkrete hendelser mellom ham og kvinnen fra Frogner, forholdet til Nora Haukland eller hvordan temperamentet hans kan være, blir svarene langt mer uklare.
Plutselig svikter hukommelsen.
Samtidig oppstår en tydelig kontrast når kvinnelige vitner forklarer seg. Flere av venninnene som har vært i vitneboksen, har gitt langt mer detaljerte beskrivelser av situasjoner, samtaler og hendelser.
De forsøker nøye å skille mellom det de selv opplevde og det de senere fikk fortalt.
Forskjellen mellom forklaringene er vanskelig å overse.
Under avhøret av en av Høibys nærmeste venner oppstår også et øyeblikk som får flere i rettssalen til å reagere. Nesten i forbifarten forteller vennen at han ved enkelte anledninger har omtalt Høiby som en «lystløgner».
Uttalelsen blir sagt uten dramatikk, men den etterlater likevel et tydelig inntrykk i rommet.
Samtidig sitter kvinnen fra Frogner bare noen meter unna. Hun og Høiby følger nøye med på alt som blir sagt fra vitneboksen, og innimellom er reaksjonene deres vanskelig å skjule.
Gjennom hele rettssaken har ett inntrykk vært vanskelig å riste av seg: forholdet mellom de to virker ikke helt avsluttet.
Det er kanskje nettopp derfor dommeren tidligere på dagen følte behov for å gripe inn.
Via mikrofonen måtte han i praksis skille dem fra hverandre.
– Jeg skal ikke diskutere hvem som har gjort hva. Jeg sier bare at dette må du skjerpe deg på, understreket han.
Budskapet var tydelig. I denne rettssalen skal det ikke være rom for flørtende blikk.
Ikke en gang til.
Likevel sitter mange igjen med en følelse av at slike beskjeder kanskje ikke veier like tungt som følelsene som fortsatt kan være til stede mellom de to.
