Det som skulle være et offisielt statsbesøk, utviklet seg til et sterkt og personlig øyeblikk for dronning Mary.
Da det danske kongeparet ankom Hobart i Tasmania, ble de møtt av en folkemengde som fylte gatene. Små barn i prinsessekjoler, flagg som vaiet i vinden og mennesker som hadde ventet lenge for å få et glimt av henne.
For Mary var dette ikke bare enda et stopp på reisen. Det var en hjemkomst.
Etter dager med tett program i Australia, med besøk til blant annet Uluru, Canberra og Melbourne, var det nettopp denne byen som markerte avslutningen. Og det ble et punktum med sterke følelser.
Dronningen la ikke skjul på reaksjonen sin. Hun beskrev opplevelsen som overveldende og uttrykte tydelig hvor mye det betydde for henne å avslutte besøket akkurat der hun kommer fra.
Langs havneområdet hadde flere hundre mennesker samlet seg. Mange håpet på et håndtrykk, et blikk eller bare et kort øyeblikk nær kongeparet.
Blant dem var familier som hadde møtt opp i god tid. For noen handlet det om stolthet – følelsen av at en av deres egne nå står på en internasjonal scene som dronning.
For andre var det like mye et symbol på forbindelsen mellom Australia og Danmark.
Kongeparet tok seg tid til å hilse på så mange som mulig, til tross for et tett program. Smil, håndtrykk og korte samtaler skapte en varm stemning langs hele ruten.
Besøket har fått stor oppmerksomhet, ikke bare på grunn av det diplomatiske innholdet, men også fordi det representerer noe mer personlig.
Det er første gang på over ti år at det danske kongehuset gjennomfører et slikt statsbesøk i Australia, med fokus på samarbeid innen handel, kultur og bærekraft.
Men for Mary selv er det noe annet som står igjen sterkest.
Dette var ikke bare en reise.
Det var å komme hjem.
