Det som skulle bli den lykkeligste tiden i livet, utviklet seg til et mareritt Lucy Ellena aldri vil glemme. Kort tid etter at hun fikk tvillingsønnene sine, havnet både hun og guttene i en kamp for å komme seg gjennom de første, kritiske månedene.
Lucy og partneren Jack Dixon gledet seg til å bli foreldre. Under kontrollen i uke 12 kom overraskelsen: de ventet tvillinger. Sjokket var stort, men også gleden. De visste at livet kom til å bli travelt, men trodde de var klare.
Ved 20-ukerskontrollen fikk de vite at de ventet to gutter. Samtidig kom den første bekymringen. Den ene babyen hadde leppe- og ganespalte, noe som betydde operasjon kort tid etter fødselen. De prøvde å holde motet oppe, men usikkerheten meldte seg.

Mot slutten av svangerskapet oppdaget legene at den ene gutten var betydelig mindre enn den andre. Beslutningen ble tatt raskt: fødselen måtte skje med keisersnitt i uke 36.
Raife kom først til verden og skrek med én gang. Tre minutter senere ble Jude født. Men i det øyeblikket alt skulle falle på plass, tok situasjonen en dramatisk vending.
Lucy ble akutt dårlig. Leger strømmet til, og hun mistet bevisstheten. Hun hadde fått en kraftig blødning og måtte hasteopereres. Da hun våknet, fikk hun vite at hun hadde mistet rundt to liter blod og hadde fått blodoverføringer for å overleve.
Men det stoppet ikke der. Samtidig fikk hun beskjeden om at også Jude måtte opereres. Han hadde en alvorlig feil i hjerteklaffen som kunne bli livstruende uten behandling.

De første månedene ble preget av frykt og konstant uro. Foreldrene levde mellom sykehusbesøk, undersøkelser og venting på svar. Raife slet med å få i seg mat på grunn av ganespalten, mens Jude ble fulgt tett opp av spesialister.
Da Raife var 18 uker gammel, måtte han gjennom sin første operasjon. Lucy beskriver det som en av de mest skremmende opplevelsene hun har hatt, men inngrepet gikk bra, og han hentet seg raskt inn.
Kort tid senere ble situasjonen kritisk igjen. Jude ble plutselig dårlig, og legene bestemte at operasjonen ikke kunne utsettes. Bare seks måneder gammel ble han operert.
Da kirurgen kom ut og fortalte at sønnen nå kunne leve et normalt liv, brøt Lucy sammen i lettelse. Etter måneder med frykt fikk de endelig puste ut.
Senere måtte Raife gjennom enda en operasjon, men også denne gangen gikk det bra. I dag nærmer guttene seg toårsdagen, fulle av energi og livsglede.
Selv om fremtiden fortsatt kan by på utfordringer, spesielt for Jude som kan trenge en ny hjerteklaff senere, velger Lucy å fokusere på det viktigste.
For henne handler det ikke om alt som kunne gått galt, men om det som faktisk gikk bra. At hun og guttene hennes er her i dag, sammen.
