Et nytt avslørende moment rundt intervjuet med kronprinsesse Mette-Marit har satt fart på debatten – og reaksjonene lar ikke vente på seg.
Under NRKs «Debatten» kom det frem at Slottet fikk tilsendt spørsmålene hele én uke før intervjuet ble gjennomført. Opplysningen har skapt sterke reaksjoner, særlig fordi intervjuet handlet om den omdiskuterte kontakten kronprinsessen har hatt med Jeffrey Epstein.
Intervjuet, som ble publisert fredag, var første gang Mette-Marit uttalte seg etter avsløringene som kom tidligere i år. Men responsen lot ikke vente på seg – mange mente svarene var for vage og lite konkrete.
Nå får kritikken en ny dimensjon.
NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie forklarer at beslutningen om å dele spørsmålene på forhånd ble tatt for å få mest mulig opplysende svar. Målet var å utnytte den begrensede tiden best mulig og sikre at viktige temaer faktisk ble besvart.
Likevel møter forklaringen kraftig motstand. Mediekritiker Anki Gerhardsen reagerer sterkt og kaller praksisen problematisk. Hun mener dette rokker ved journalistikkens grunnleggende prinsipper.
Ifølge henne mister journalistene et viktig verktøy når intervjuobjektet får forberede seg på forhånd. Spørsmålene er selve nøkkelen til å avdekke sannhet og teste troverdighet – og når de deles på forhånd, endres maktbalansen i situasjonen.
Hun stiller også spørsmål ved om kongehuset får en særbehandling som andre maktpersoner ikke ville fått.
Intervjuet besto av totalt 32 spørsmål, men kronprinsessen unnlot eller kunne ikke svare på omtrent en tredjedel av dem. Dette har ført til ytterligere kritikk, da mange mener intervjuet ikke ga de avklaringene offentligheten forventet.
NRK understreker på sin side at de sto fritt til å stille oppfølgingsspørsmål underveis, og at hensikten aldri var å skjerme intervjuobjektet, men å få mest mulig ut av samtalen.
Bakgrunnen for den korte intervjutiden – rundt 20 minutter – var kronprinsessens helse. Hun har lungefibrose, en sykdom som de siste månedene har blitt forverret, noe som begrenser kapasiteten hennes.
Likevel stilner ikke kritikken. Flere peker på at nettopp i saker som handler om makt og tillit, er det avgjørende at journalistikken oppleves uavhengig og tydelig.
Diskusjonen om hvor grensene går, og hvem som får hvilke betingelser i møte med pressen, ser dermed langt fra ut til å være over.
