Torsdag kveld var det fullt hus på Litteraturhuset i Oslo da verdensdagen for bipolar lidelse ble markert. Stemningen var varm og forventningsfull, men også preget av alvor. Blant navnene som tok ordet, var Maud Angelica Behn, komiker Henning Bang og programleder Cecilie Ramona Kass Furuseth.
Midt i salen satt Maud Angelica på første rad, uten å vite hvor sterkt øyeblikket som ventet henne faktisk skulle bli.
Arrangementet startet lett, med smil og latter fra scenen. Men da styreleder Marianne Lyche tok ordet, endret stemningen seg merkbart. Ordene hennes traff rommet på en helt annen måte – og stillheten la seg.
Hun tok publikum tilbake til begynnelsen av 2020, til en tid mange fortsatt husker godt.
– For meg er dette en slags sirkel som sluttes i kveld. Jeg sto her også den gangen, etter en start på året som var tung for oss alle. Og det var én tale som rørte en hel nasjon, sa hun.
Den 3. januar 2020 ble Ari Behn bisatt i Oslo Domkirke. Midt i sorgen sto en 16 år gammel jente foran hele landet – og sa noe som skulle sette dype spor langt utenfor kirkerommet.
Marianne Lyche fortalte at talen ikke bare gjorde inntrykk der og da – den endret noe i henne.
Stemmen brast da hun beskrev hvordan ordene traff både som menneske og som mor.
– Jeg ble rørt på mange plan. Men mest av alt fordi jeg gjennom hennes ord kunne høre mine egne barn. Det traff et sted jeg ikke visste fantes, sa hun.
Hun beskrev også en sterk følelse av takknemlighet – for motet til en ung jente som våget å være åpen i en av livets mørkeste stunder.
– Det gjorde meg stolt. Stolt over at vi som samfunn klarte å samles rundt noe så sårbart, sa hun før hun vendte seg mot Maud Angelica.
Da hun avsluttet, gikk hun bort til 22-åringen og ga henne en lang og varm klem – til applaus fra salen.
For Maud Angelica selv ble øyeblikket overveldende.
Etter arrangementet fortalte hun at det fortsatt føles uvirkelig at ordene hun delte som tenåring, fortsatt lever videre hos andre.
– Når folk sier at talen betydde noe for dem, føles det nesten surrealistisk. Det er vanskelig å forstå at noe jeg sa for så mange år siden fortsatt har så stor betydning, sa hun.
Hun husker godt hvor krevende det var å stå der den gangen. Bare dager etter at livet hennes ble snudd opp ned, skulle hun formidle noe som nådde langt utover hennes egen historie.
– Det var tøft. Men jeg visste at mange kom til å høre på, og jeg ønsket å nå frem til dem som kanskje følte det samme, forklarte hun.
Det hun den gang opplevde som skremmende, viste seg å få en langt større betydning enn hun kunne forestille seg.
– Det at noe så vanskelig kunne hjelpe andre, det er utrolig sterkt, sa hun.
Hun fortalte også at hun først nylig ble klar over hvor sterkt Marianne Lyche hadde blitt påvirket av talen. Da hun leste ordene hennes, reagerte hun umiddelbart.
– Jeg begynte å gråte. Jeg visste litt på forhånd, men ikke at jeg skulle bli hedret på denne måten, sa hun.
For henne handler alt om én ting: å tørre å snakke høyt om det som er vanskelig.
– Det viser hvor viktig åpenhet er. At vi faktisk sier det vi bærer på. Det betyr mer enn man tror, sa hun.
De siste årene har Maud Angelica blitt en tydelig stemme i arbeidet med psykisk helse. Hun har fått flere priser for engasjementet sitt og har vært åpen om sorgen etter at faren tok sitt eget liv første juledag i 2019.
Under bisettelsen delte hun ord som fortsatt sitter i mange:
Hun snakket om kjærligheten til faren, om tegningen hun aldri fikk gitt ham – og om håpet hun ønsket å gi videre.
Hun ba mennesker som sliter om å søke hjelp.
Hun understreket at det aldri er en skam å rekke ut en hånd.
Og kanskje var det nettopp derfor ordene hennes aldri forsvant.
