Oliver Bergset går nå inn i en av sine tøffeste utfordringer hittil når han deltar i «Kompani Lauritzen». På skjermen møter seerne en energisk og smilende profil – men bak fasaden ligger det en historie som ikke alltid har vært like enkel.
Den 26 år gamle influenseren og programlederen har i flere år vært åpen om diagnosene som har preget livet hans: ADHD fra barndommen og senere bipolar lidelse. Likevel var det langt fra en selvfølge at han skulle si ja til et så krevende program.
Før han tok beslutningen, kjente han på en reell frykt. Ikke bare for seg selv – men for hvordan det kunne påvirke de rundt ham.
– Jeg var usikker på om det i det hele tatt var lurt. Jeg snakket både med psykolog og de nærmeste før jeg bestemte meg, forteller han.
Det han fryktet mest, var ikke å feile alene – men å trekke andre med seg ned.
– Jeg var livredd for å miste oversikten, rote det til og at de andre skulle bli straffet for det. At min konsentrasjon skulle gå utover hele laget, sier han ærlig.

Og allerede første dag kjente han at frykten ikke var ubegrunnet. Ting glapp, og han merket hvor fort presset kunne bli overveldende.
Likevel tok opplevelsen en retning han ikke hadde forventet.
Midt i det strenge regimet, de harde øvelsene og de tydelige rammene, fant han noe han ikke hadde kjent på lenge – ro. En mental balanse som overrasket ham.
– Det ble en altoppslukende opplevelse hvor jeg lærte mye om meg selv, sier han, og innrømmer at han gjerne ville gjort det igjen.
Veien dit har imidlertid vært lang. Allerede på barneskolen fikk han ADHD-diagnosen, og husker hvordan følelsene kunne ta overhånd – sinne, frustrasjon og tårer som kom raskt.
Senere, på ungdomsskolen, endret ting seg. Perioder med nedstemthet kunne vare i flere uker, der han isolerte seg og trakk seg bort fra omverdenen.
Da han begynte på videregående, snudde det igjen. De tunge periodene ble avløst av faser med høy energi, selvtillit og oppstemthet.
Først i 2023 fikk han svaret som bandt alt sammen – diagnosen bipolar lidelse.
For Oliver ble det ikke et nederlag, men en lettelse.
– Det var utrolig godt å få en forklaring. De årene hvor jeg ikke visste hva det var, gjorde det vanskelig å ta riktige valg. Etter diagnosen fikk jeg raskt god behandling, og i dag lever jeg et stabilt og godt liv – uten medisiner, forteller han.
Å dele dette offentlig skjedde nesten uten plan. I ettertid har han vært i tvil om det var riktig å åpne seg så mye.
Innerst inne ønsker han egentlig bare å være den folk oppfatter ham som – en som sprer glede.
– Jeg liker å være den glade og smilende versjonen av meg selv. Det er sånn jeg vil bli sett, sier han.
Samtidig har reaksjonene fra følgerne gjort sterkt inntrykk. Mange har delt sine egne historier og fortalt hvor mye det betyr å se noen være åpne.
Det er kanskje nettopp der Oliver har funnet en ny rolle – ikke bare som underholder, men som en som gir andre mot til å stå i det de selv går gjennom.
