En fersk avgjørelse fra Høyesterett snur opp ned på det mange har sett på som fast praksis i alvorlige voldtektssaker. Nå åpnes det for lavere straffer i tilfeller av såkalt sovevoldtekt – og det kan få direkte betydning for saken mot Marius Borg Høiby.
Den nye dommen slår fast at slike handlinger fortsatt regnes som alvorlige lovbrudd, men at straffen i enkelte situasjoner ikke nødvendigvis skal ligge på det tidligere nivået. I mange år har utgangspunktet vært rundt fire års fengsel, men nå signaliserer landets øverste domstol en tydelig endring.
Førstvoterende dommer Cecilie Østensen Berglund gjorde det klart at voldtekter begått uten bruk av vold eller trusler normalt skal vurderes annerledes når straffen fastsettes. Det gir rom for en lavere straff enn det som tidligere har vært vanlig.
Saken ble behandlet i storkammer med elleve dommere, noe som understreker hvor prinsipielt viktig spørsmålet er. Dommen var enstemmig.
Bakgrunnen var en konkret sak der en 19 år gammel mann ble dømt til tre år og to måneders fengsel for voldtekt av en 16 år gammel jente som sov etter en fest. Begge var beruset da hendelsen fant sted. Kort tid etter ble minstestraffen for voldtekt fjernet, noe som åpnet for større fleksibilitet i straffeutmålingen.
Riksadvokaten har i etterkant foreslått at tre års fengsel bør være et utgangspunkt i slike saker, i stedet for de tidligere fire årene.
Denne utviklingen blir nå trukket inn i vurderingen av straffesaken mot Marius Borg Høiby. Han er tiltalt for fire tilfeller av sovevoldtekt mot ulike kvinner, og i ett av tilfellene gjelder tiltalen samleie, som vanligvis gir strengere reaksjon.
Totalt står han tiltalt for 40 forhold, inkludert mishandling i nære relasjoner, vold, gjentatte brudd på besøksforbud og narkotikaforbrytelse.
Samtidig sitter han fortsatt i varetekt – og blir værende der.
Lagmannsretten besluttet nylig at han ikke skal løslates, med henvisning til fare for gjentakelse. Retten mener han flere ganger har brutt besøksforbudet, og legger til grunn at han vil forbli fengslet frem til dommen i tingretten foreligger om rundt to måneder.
Han har sittet i varetekt siden 2. februar, dagen før rettssaken startet i Oslo tingrett. Etter flere uker i retten forsøkte han å få opphevet fengslingen, men fikk avslag.
Forsvarerne har argumentert for at tidligere brudd på besøksforbudet skjedde fordi han trodde den fornærmede ønsket kontakt. De har også pekt på belastningen ved langvarig varetekt og vist til at et bedre behandlingsopplegg kan redusere risikoen for nye lovbrudd.
Retten lot seg ikke overbevise.
I sin vurdering slo lagmannsretten fast at fortsatt fengsling er godt begrunnet og ikke uforholdsmessig, selv med den tiden som gjenstår før dommen faller.
Nå gjenstår det å se hvordan den nye linjen fra Høyesterett vil påvirke utfallet når dommen i saken mot Marius Borg Høiby til slutt blir avsagt.
