Fabian Stang har aldri lagt skjul på hvor mye hunden hans betyr for ham. Nå deler han en beskjed som treffer rett i hjertet – både for ham selv og alle som følger historien hans.
For mange er en hund mer enn bare et kjæledyr. Den blir en del av familien, en trygghet i hverdagen og en stille støtte i de vanskeligste stundene. Nettopp slik har det vært for Stang og hunden hans, Bølla.
Den tidligere ordføreren har flere ganger snakket om det sterke båndet mellom dem. I et intervju fortalte han hvordan hun alltid var der når han selv hadde det tøft – en som passet på, uten å kreve noe tilbake.
Men nå har situasjonen endret seg dramatisk.
På sosiale medier delte han en personlig og følelsesladet oppdatering: Bølla har fått en uhelbredelig tilstand.
Over natten mistet hun synet.
– En ulykke kommer sjelden alene. Min Bølla ble plutselig uhelbredelig blind, skriver han, og innrømmer at tårene kom.
Han beskriver hvordan sorgen traff ham hardt i starten, men at tankene raskt vendte seg mot det som virkelig betyr noe – hvordan hun har det.
– Jeg har grått litt i dag, men skjønner at det er henne det er synd på, ikke meg, deler han ærlig.
For Stang handler det nå om å være der for henne, på samme måte som hun har vært der for ham gjennom årene.
– Nå er det min tur til å være hennes beste venn, sier han.
Han er fast bestemt på å gi henne det livet hun fortjener videre – med kjærlighet, tålmodighet og støtte, slik at hun kan tilpasse seg en ny hverdag uten syn.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. I kommentarfeltet strømmer det inn med varme ord og støtte fra folk som kjenner seg igjen i hvor sterkt forholdet mellom menneske og hund kan være.
Flere peker også på at hunder kan leve gode liv selv uten syn, så lenge de får riktig oppfølging.
For Fabian Stang kommer dette i en periode som allerede har vært krevende.
Det siste året har vært preget av store omveltninger i privatlivet. Etter et samlivsbrudd måtte han venne seg til å bo alene for første gang på to tiår – en overgang han selv har beskrevet som tung.
I hverdagen har Bølla vært en viktig støtte.
Han har fortalt hvordan hun ofte har vært den han «snakker med», enten det gjelder frustrasjon over nyhetsbildet eller behovet for selskap i stillheten hjemme.
Samtidig har han vært åpen om psykisk helse, og delt erfaringer med depresjon. Han har også gjort endringer i livet sitt, med mer fokus på trening og mindre alkohol.
Midt i alt dette har håpet om kjærligheten fortsatt vært der – men på hans egne premisser.
Nå står han overfor en ny utfordring. En som ikke handler om ham selv, men om en trofast følgesvenn som trenger ham mer enn noen gang.
