Prinsesse Märtha Louise (54) er kjent for sin åpne og ærlige tilnærming til livets utfordringer, og det er ingen unntak når det gjelder å være mor. Hun har alltid vært en støttende tilstedeværelse for sine tre døtre, Maud Angelica (22), Leah Isadora (21), og Emma Tallulah (17), som alle har valgt ulike livsveier. Maud har fulgt i farens fotspor og blitt kunstner, mens Leah er blitt influenser, og Emma har utviklet en stor lidenskap for hestesport.
Emma har for alvor tatt etter sin mor, og har deltatt i flere konkurranser. Hun har nylig vært i Belgia, med Märtha Louise som støttende tilskuer. Men for prinsessen er det ikke alltid lett å stå på sidelinjen.
På Instagram deler prinsessen sine tanker om det nervepirrende ved å være en tilskuer, spesielt når det gjelder Emmas hestesport. «På mange måter var det lettere da jeg gjorde dette selv. Jeg var ikke i nærheten av like nervøs, og hadde en følelse av kontroll over utfallet. Nå har ikke den nervøse energien noen plass å dra, og forplanter seg i noe tvilsom oppførsel», skriver hun ærlig.
I innlegget beskriver prinsessen hvordan hun blir så nervøs at hun ender opp med å klype folk rundt seg, hoppe opp og ned, og til og med løfte beina i et desperat forsøk på å hjelpe datteren og hesten. «Det har null effekt, selvsagt», skriver hun humoristisk.
Til tross for den nervøse energien, roser Märtha Louise sin datter Emma, og påpeker hennes imponerende fokus og ro under press. Flere av prinsessens følgere har kommentert innlegget, og mange kjenner seg igjen i den nervøsiteten som følger med å være en mor som heier på sitt barn.
En følger skriver: «Jeg var også alltid så nervøs når min datter red. Man er jo ikke det fordi man er ambisiøs, men rett og slett av ren morskjærlighet». En annen kommenterer: «For et team. Du står for underholdningen, veldig underholdende å se på deg når Emma rir». En tredje følger uttrykker det samme som prinsessen: «Kjenner igjen det med å løfte bena, ja. Jeg har ingen kontroll over kroppsdeler når jeg følger med», på hvilket Märtha svarer: «Haha. Ikke jeg heller.»
