Fra gigantiske slagmarker til små, intense scener på Vestlandet. Kristofer Hivju legger Hollywood litt til side og kaster seg inn i en helt annen verden i den nye serien «Mord i Sogn».
De fleste forbinder ham fortsatt med den rå og uforutsigbare Tormund Giantsbane fra Game of Thrones, en rolle som for alvor satte fart på karrieren hans internasjonalt. Men nå er det politisjef Ole Vik som gjelder – en karakter han selv beskriver som noe helt spesielt.
Handlingen er lagt til en liten, fiktiv politistasjon i Sogn, hvor mordgåter må løses tett på både mennesker og miljø. Serien bygger på bøkene til Jørgen Jæger, og Hivju kjente allerede godt til universet før han tok på seg rollen.
For ham handler dette ikke bare om en ny jobb, men om en helt annen måte å jobbe på. Etter seks år i en av verdens største TV-produksjoner, var behovet for forandring tydelig. Historien om Tormund føltes ferdig, selv om han ikke utelukker å vende tilbake en dag.
Forskjellen mellom produksjonene er enorm. Hivju legger ikke skjul på det: teamet bak «Mord i Sogn» er mindre enn cateringavdelingen på en typisk amerikansk storproduksjon. Men nettopp det gir rom for noe annet.
Med færre folk på settet går alt raskere. Det blir mer rom for improvisasjon, mer direkte samarbeid og en sterkere følelse av eierskap til det man lager. Ifølge Hivju er det egentlig ikke så mye som trengs: et kamera, en regissør og en god medspiller.
Og det er nettopp i slike settinger noe spesielt oppstår. Relasjonene mellom skuespillerne blir tettere, mer intense. Man jobber tett, deler mye og bygger en egen dynamikk som ikke alltid finnes i større produksjoner.
Samtidig er ikke Hollywood lagt bak ham. Allerede i mai dukker han opp i den nye filmen «In The Grey», regissert av Guy Ritchie, sammen med navn som Henry Cavill og Jake Gyllenhaal.
Hivju forteller at kontakten med kolleger fra de store produksjonene fortsatt er der, men at slike vennskap har sin egen rytme. Man kommer tett på hverandre under innspilling, for så å gå hver til sitt – før man kanskje møtes igjen senere, på en ny jobb eller et arrangement.
Til slutt oppsummerer han det hele med et smil: skuespillere er, ifølge ham selv, egentlig bare klovner som prøver å få det til å fungere. Men bak humoren ligger en erfaring som få har – og en karriere som fortsatt beveger seg mellom to verdener.
