Stein Erik Hagens bortgang kom som et brutalt sjokk for både familien, vennene og mange som hadde fulgt ham gjennom et langt liv i norsk næringsliv. Mandag 4. mai døde den kjente forretningsmannen brått etter hjertestans. Han ble 69 år gammel.
I dagene etter dødsfallet har sorgen vært tung rundt familien. I et varmt brev takket de for støtten som har kommet fra både kjente og ukjente, i Norge og i utlandet. De beskrev Stein Erik som familiens midtpunkt, og skrev at det fortsatt er vanskelig å forstå at han er borte.
Bare et halvt år tidligere hadde han startet et nytt kapittel i livet. I november giftet han seg med Bendik Skinningsrud i Holmenkollen kapell, i en seremoni som samlet mange rundt paret. Nå sitter Bendik igjen som enkemann, bare måneder etter bryllupet.
Stein Erik Hagen etterlater seg også fire voksne barn og ti barnebarn. Familien sto sentralt i livet hans, og nettopp barnebarna ble et av temaene i en av de siste samtalene han hadde med sin nære venn Fabian Stang.
Fabian Stang og Stein Erik Hagen kjente hverandre i 55 år. Det var ikke et overflatisk bekjentskap, men et vennskap som hadde fulgt dem gjennom store deler av livet. De hadde delt samtaler, minner, alvor, humor og støtte gjennom flere tiår.
Etter dødsfallet har den tidligere ordføreren beskrevet vennen som en fantastisk mann. Han har sagt at Stein Erik fikk utrettet mer på sine 69 år enn mange ville klart på flere liv. Samtidig legger han ikke skjul på hvor vondt det er at alt tok slutt så brått.
Da Fabian ble kontaktet kort tid etter at nyheten om dødsfallet ble kjent, brast han i gråt. Sorgen var for fersk. Sjokket satt for hardt i kroppen. Likevel ønsket han senere å fortelle om mannen han hadde mistet, og om det siste møtet de to hadde sammen.
Torsdag 23. april ble siste gang Fabian Stang og Stein Erik Hagen tilbrakte tid alene. Stein Erik hadde invitert ham hjem til seg i Holmenkollen på middag. Det var ikke et stort selskap. Ingen lange bord. Ingen gjester rundt dem. Bare to gamle venner.
Kvelden var enkel og nær. De sto på kjøkkenet, kokte ris og spiste en ferdiglaget kyllinggryte. Det ble litt vin, men ikke mye, siden Stein Erik nylig hadde operert ryggen. Stemningen var rolig, slik den kan være når mennesker som kjenner hverandre godt, ikke trenger å gjøre kvelden større enn den er.
De hadde planer fremover. I juli skulle Stein Erik fylt 70 år, og bordet var allerede bestilt på Bristol. Det skulle bli en markering, en anledning til å samle mennesker og feire et langt og innholdsrikt liv. Nå blir den dagen i stedet stående som et smertefullt symbol på alt som aldri rakk å skje.
Under middagen kom samtalen inn på barnebarna. Stein Erik snakket om dem med varme og forventning. Han gledet seg til flere år sammen med dem, og Fabian forteller at han ramset opp navnene deres, ett etter ett.
Men samtalen stoppet ikke ved det lyse. Den beveget seg også inn i det store, stille og uunngåelige. De snakket om døden. Ikke på en dramatisk eller mørk måte, men som to menn som hadde levd lenge, opplevd mye og visste at livet ikke varer evig.
Fabian forteller at de snakket om hvor mye de hadde fått være med på. De delte også en slags felles holdning til hvordan de ønsket at slutten en dag skulle komme. Begge var enige om at de helst ville dø med skoene på.
Med et snev av humor la de til at de håpet å rekke å gå ut et par nye sko før den tid. Slik ble alvoret blandet med den typen lunhet som ofte finnes i lange vennskap.
Likevel lå det også en dypere frykt i samtalen. Begge var redde for å ende opp demente på sykehjem. Derfor gjorde de en pakt med hverandre. Hvis en av dem en dag havnet i en slik situasjon, skulle ikke den andre presse på for at alt mulig av medisinsk hjelp måtte settes inn for å forlenge livet for enhver pris.
Det var en samtale som i ettertid har fått en nesten uvirkelig tyngde. For Fabian Stang ble det siste møtet med Stein Erik Hagen en kveld fylt av hverdagslighet, vennskap, varme og alvorlige ord om livets slutt.
Ingen av dem visste da at avskjeden allerede var så nær. Nå sitter Fabian igjen med minnet om en middag på kjøkkenet, en samtale om døden og et vennskap som varte i mer enn et halvt århundre.
