Alexander Dale Oen var bare 26 år gammel da Norge mistet en av sine største idrettshelter. Den 30. april 2012 kom den brutale beskjeden som rystet både svømmemiljøet og resten av landet. Den unge verdensstjernen var død.
Han ble funnet livløs på et baderom under en treningsleir i USA. Det ble straks satt i gang hjerte- og lungeredning, og i rundt en time forsøkte man å redde livet hans. Men innsatsen førte ikke fram. Alexander Dale Oen ble erklært død, og en hel idrettsnasjon satt igjen i sjokk.
For Norge var han mer enn en svømmer. Han var symbolet på vilje, kraft og troen på at også en liten svømmenasjon kunne kjempe helt i verdenstoppen. I bassenget var han rå, fokusert og fryktløs. Han hadde en tilstedeværelse som gjorde at folk fulgte med, også de som vanligvis ikke så på svømming.
Alexander ble verdensmester og europamester i brystsvømming. Han skrev også norsk idrettshistorie under OL i Beijing i 2008, da han tok sølv og sikret Norge landets aller første olympiske medalje i svømming. Det øyeblikket gjorde ham til en av Norges mest folkekjære idrettsprofiler.
Gjennom karrieren vant han også åtte kongepokaler. Han ble regnet som en av de største utøverne norsk svømmesport noen gang har hatt, og prestasjonene hans står fortsatt som et bevis på hvor langt talent, disiplin og ekstrem treningsvilje kan føre.
Men det som gjorde Alexander så spesiell, var ikke bare medaljene. Det var også måten han bar dem på. Han hadde en varme og en ydmykhet som gjorde at mange følte at de kjente ham, selv om de bare så ham på TV. Han var en stjerne, men aldri utilnærmelig.
Dødsfallet etterlot et tomrom som fortsatt merkes sterkt. Familien, vennene, treningskameratene og hele Idretts-Norge mistet en mann som hadde så mye mer foran seg. Sorgen ble ekstra tung fordi han var så ung, og fordi han fortsatt var midt i sin største idrettsreise.
Torsdag 21. mai ville Alexander fylt 41 år. I den anledning delte storebroren Robin Dale Oen et rørende minneord på Facebook. Ordene hans handlet ikke bare om savn, men også om hvordan lillebroren fortsatt lever videre i hverdagen til familien.
Robin skrev at Alexander i fjor ville fylt 40 år, noe som føltes stort, rundt og nesten uvirkelig. I år var tallet 41, men følelsen var fortsatt den samme: Alexander er ikke borte fra de små og store øyeblikkene i livet deres.
Broren beskrev hvordan dagen ble markert på en måte Alexander trolig ville ha satt pris på. Fotballkamp sammen med Tryg Alexander. Svømmetrening med Tuva. Turntrening med Lykke. Det var liv, bevegelse, mestring og glede. Alt det Alexander selv sto for.
I innlegget skriver Robin også ordene som treffer ekstra hardt: «Du er med oss, hver eneste dag». En enkel setning, men full av kjærlighet, sorg og den typen nærhet som ikke forsvinner selv om årene går.
Alexander og Robin delte mer enn blodsbånd. De delte også kjærligheten til svømming. Derfor er minnene ikke bare knyttet til familie, men også til basseng, trening, konkurranser og alt det som formet livene deres.
Da Alexander ble begravet fra Blomvåg kirke i Øygarden i 2012, møtte mange opp for å ta farvel. Medaljer og kondolanseprotokoll lå framme, og både idrettsprofiler, venner og kjente ansikter deltok i sorgen.
Olaf Tufte, som var en nær venn og treningspartner gjennom Olympiatoppen, var blant dem som tok farvel. Også daværende kulturminister Anniken Huitfeldt var til stede. Bjarne Brøndbo, som hadde et nært vennskap med Alexander, sang under begravelsen.
Årene har gått, men minnene om Alexander Dale Oen står fortsatt sterkt. Han ble bare 26 år, men rakk å gjøre noe få klarer: Han løftet en hel idrett, samlet et helt land og etterlot seg et navn som fortsatt sies med både stolthet og sorg.
På 41-årsdagen er det nettopp dette som står igjen. Ikke bare tapet. Men livet han levde, menneskene han inspirerte og kjærligheten familien fortsatt bærer videre.
