Fredag 5. juni slo Slottet til med en pressemelding som fikk norsk presse til å reagere kraftig. De kunngjorde at all informasjon om kronprinsesse Mette-Marits (52) helsetilstand skal holdes tilbake frem til en planlagt lungetransplantasjon. Dette innebærer total stillhet i ukes- eller månedvis, kanskje over et år, til tross for massiv offentlig interesse og kronprinsessens sentrale rolle i kongefamilien.
Flere eksperter har nå uttrykt bekymring over Slottets strategi. Professor emerita Peggy Simcic Brønn ved BI stiller spørsmål ved det ekstreme grepet: «Hvorfor velge en så dramatisk løsning? Dette er en av Norges mest synlige offentlige personer, og plutselig skal hun forsvinne fra offentligheten uten at noen spørsmål besvares,» sier hun. Hun påpeker at det finnes mellomløsninger som kunne ivaretatt både medisinsk personvern og offentlighetens rett til informasjon om større milepæler.
Brønn mener Slottets strategi skaper et kunstig valg mellom total åpenhet og full taushet. Hun frykter at stillheten vil fremme spekulasjoner og gi et negativt narrativ, som kan skade tilliten til institusjonen. «Det ber nærmest om en eksplosjon av rykter. Hvordan skal de kontrollere dette?» spør hun, og trekker frem det britiske kongehuset som eksempel på åpenhet kombinert med diskresjon.
Kommunikasjonsrådgiver Trond Albert Skjelbred fra Apriil PR forsvarer derimot strategien. Han påpeker at det er første gang kongehuset har vært så tydelig på hvordan informasjon vil bli håndtert. «Det ville blitt et live TV-show hvis de hadde valgt en mer åpen linje. Ingen ønsker det. Slottet vil ha ro rundt prosessen,» sier han. Skjelbred understreker også faren for lekkasje av sensitive data, som hvem organdonoren er, dersom mer informasjon ble delt underveis.
Hans-Petter Nygård-Hansen plasserer seg midt i debatten og ser både risiko og forståelse for Slottets valg. Han mener stillhet kan skape spekulasjoner, men samtidig kan små drypp av informasjon forvrenge publikums oppfatning. «Slottet må være konsekvente, presise og ekstremt disiplinerte. Hvis de først sier at det ikke kommer løpende oppdateringer, må de holde dette,» sier han.
Kronprinsessens offentlige rolle gjør at folk har rett til å vite hvordan hennes helse påvirker offisielle plikter, men ikke til å få tilgang til sykejournalen. Brønn advarer likevel: «Spørsmålet handler ikke om kronprinsessen fortjener privatliv, men om en konstitusjonell institusjon kan heve seg over offentlig innsyn på ubestemt tid uten å risikere tillitsbrudd.»
Debatten illustrerer det vanskelige balansepunktet mellom privatliv og offentlig rolle. Slottet har valgt en streng linje, men både eksperter og rådgivere er enige om at den krever ekstrem disiplin for å fungere. Kronprinsessens helse er nå under strengt hemmelighold, og alle venter på de første oppdateringene etter transplantasjonen.
