Det har gått nærmere én måned siden hunden Tyr måtte opereres for prolaps. For Jan Thomas (59) og ektemannen Harlem Alexander Thomas (39) har ukene vært fylt med uro, tett oppfølging og en hverdag der noen hele tiden måtte være ved hundens side.
Da paret delte den alvorlige beskjeden forrige måned, var situasjonen dramatisk. Tyr hadde plutselig mistet funksjonen i bakbeina og klarte ikke å gå da Harlem kjørte ham til behandling.
«Da Harlem kjørte ham til sykehuset var han nærmest lam i bakbeina og ute av stand til å gå. Det har vært noen tunge og følelsesladde timer for oss begge», skrev ekteparet på Instagram.
Historien traff svært mange. Jan Thomas forteller at responsen har vært større enn på nesten alt annet paret tidligere har delt offentlig.
– Jeg tror ingenting av det vi har foretatt oss, kanskje med unntak av et par ting med forlovelser og bryllup, har fått mer oppmerksomhet og engasjert det norske folk enn Tyr. Jeg tror det første innlegget jeg la ut har rundt 2,5 millioner visninger, sier han.
De mange reaksjonene fikk ekteparet til å forstå hvor sterkt folk kjenner seg igjen i frykten for å miste et kjæledyr. For dem selv kom sykdommen helt uten forvarsel.
– Vi skjønte at vi traff en nerve, fordi det er så mange som kan relatere seg. Det var jo et sjokk for oss at han var fullstendig lam i bakbeina, og plutselig ble han en pleiepasient.
Nå ser framtiden heldigvis langt lysere ut. Allerede to uker etter operasjonen klarte Tyr å stå på egne bein. Han er fremdeles ustø, og framgangen må vurderes over lengre tid enn paret først var forberedt på.
– Det gikk to uker, og da sto han på sine egne bein, men han er fortsatt veldig ustø. Og det tror jeg er verdt å bite seg merke i. Her er det ikke dag for dag, her er det uke for uke. Vi har en fantastisk fysioterapeut som heter Greta, som gir ham akupunktur, laser og hjelper med å rette ut ryggen ordentlig. Nå går han til behandling to dager i uken.
Tyr har samtidig begynt å vise mer av sitt gamle jeg. Han løper rundt, leter etter lekene sine og vil være med på det som skjer. Medisineringen er også forsiktig redusert.
– Men han løper rundt nå og vil ha lekene sine. Jeg vil si han er en god 60 prosent tilbake der han var. Nå har vi også begynt å trappe ned på smertestillende og infeksjonsmedisinen hans.
Hunden har blitt flinkere til å signalisere når kroppen trenger ro. Likevel er det fortsatt synlig at nervesystemet ikke har kommet helt i gang igjen.
– Når du ser Tyr nå, så ser du at det ene bakbeinet henger litt mer enn det andre. Dette handler om nervesystemet og alt som skal komme i gang igjen. Det kommer til å ta tid, men mest sannsynlig vil han bli akkurat like spretten som han var.
Opplevelsen har også fått Jan Thomas til å se annerledes på helt vanlige aktiviteter med hund. Han mener mange eiere lar hundene gå rett fra hvile til full fart uten å tenke over belastningen på kroppen.
– Du og jeg ville aldri ha gått bort på Bislett, tatt på oss skoene og spurtet av gårde uten å varme opp. Men dette gjør jo nesten alle som har hunder.
Et typisk eksempel er lek på glatte gulv. En ball blir kastet, hunden skyter fart, og beina mister grepet på parketten. Hopping opp og ned fra sofaen kan også bli en stor belastning dersom det skjer brått og gjentatte ganger.
– Vi sitter i stuen, og så plutselig kaster vi bare en ball bortover parketten, og hunden flyr av gårde og sklir. Det er jo ikke bra. Mange tenker nok at det bare er søtt at de hopper opp og ned på sofaen ut av det blå. Da kan det fort gå galt, så det er ting vi har lært, som vi nå prøver å begrense.
Den vanskelige perioden har samtidig ført til en liten og uventet forandring. Tyr var tidligere ganske selektiv med nærheten han ga, men etter operasjonen søker han oftere trygghet hos eierne sine.
– Jeg er jo den som ser noe positivt i alt. Før var han veldig selektiv med kos, men det har endret seg. Nå kryper han stadig opp i armkroken, og kan finne på å komme opp i sengen på natten og legge seg.
Bak framgangen ligger en svært høy økonomisk kostnad. Jan Thomas advarer hundeeiere mot å tro at alvorlig sykdom aldri vil ramme akkurat deres dyr.
– For guds skyld, ikke vær naiv, advarer han.
Regningene har allerede passert 200 000 kroner. Forsikringen deres dekker opptil 50 000 kroner, mens rehabiliteringen fortsetter å koste penger hver eneste uke.
– Man tenker at «det skal ikke skje min hund». Det gjør mennesker om seg selv og de rundt seg også. Nå bikker vi godt over 200 000 kroner i utgifter, og vi hadde 50 000 kroner i forsikring.
Fysioterapien alene koster 4000 kroner i uken. Tyr får hjelp av Greta Oldfjord Hegeland og Cecilie ved klinikken, og Jan Thomas er full av lovord om behandlingen de gir.
– Det er 4000 kroner i uken i fysioterapi. Greta Oldfjord Hegeland er en av Europas dyktigste fysioterapeuter og hjelper Tyr sammen med Cecilie på klinikken. De er magikere, sier han.
Han mener økonomien må være en del av vurderingen før man skaffer seg hund. Mat og vanlig forsikring er bare én side av regnestykket. Dersom noe alvorlig skjer, kan kostnadene vokse svært raskt.
– Det er en prioritering man må gjøre, og en tanke man bør gjøre seg opp før man skaffer seg hund. Det er ikke rimelig.
Jan Thomas peker også på den brutale virkeligheten mange dyreeiere møter. Noen har ikke råd til behandlingen hunden trenger, og kan dermed bli tvunget til å avlive dyret.
Han sammenligner deres egen forsikring med et alternativ som gir høyere årlig dekning.
– Og statistikken viser jo at Agria forsikrer hunden inntil 90 000 i året. Vi har If, og de forsikrer inntil 50 000. Hadde jeg visst at førstnevnte fantes, så hadde vi hatt det – og begge koster oss uansett 9000 kroner i året.
Samtidig forstår han at en årlig forsikringsutgift på 9000 kroner kan være svært høy for familier med trang økonomi. Det gjør situasjonen urettferdig, mener han, særlig fordi veterinærbehandling og operasjoner kan bli så kostbare.
– Jeg synes det er det som virker litt urettferdig i samfunnet vårt. For en familie som ikke har midler, er også 9000 kroner i året veldig mye penger. Veterinærbehandlinger og operasjoner er utrolig dyrt.
Han håper derfor at det i framtiden kan finnes ordninger som gir flere dyreeiere en reell mulighet til å hjelpe kjæledyrene sine når alvorlig sykdom rammer.
– For jeg kan love deg, en forsikring på 5000–10 000 kroner i året er nesten meningsløst hvis det virkelig skjer noe alvorlig.
Sykdomsperioden satte også forholdet mellom Jan Thomas og Harlem på en helt ny prøve. De er vant til å leve selvstendige liv og forteller at de vanligvis verken krangler eller hever stemmen til hverandre.
Da Tyr ble pleiepasient, oppsto det likevel situasjoner der følelsene tok overhånd.
– Harlem og jeg har vel aldri hevet stemmen til hverandre. Vi har aldri hatt en krangel. Og det har vi heller ikke hatt nå, men det gikk en kule varmt da dette skjedde med Tyr, innrømmer Jan Thomas.
Friheten de vanligvis gir hverandre, forsvant nærmest over natten. Alt måtte planlegges rundt Tyr, og selv en dusj eller en tur til butikken krevde at den andre kunne overta ansvaret.
– Vi er to stykker som er veldig uavhengig av hverandre. Kjærlighet er frihet. Harlem gjør det han vil, og jeg gjør det jeg vil, sier han.
– Men plutselig satt vi der og måtte spørre: «Hvis jeg går ned og dusjer, kan du sitte her? Hvem skal gå på butikken? Hvem kan reise?» Vi kunne ikke bare dra fra ham.
Presset tvang dem til å sette seg ned og snakke om følelser de ikke tidligere hadde måttet håndtere sammen. Jan Thomas tror mange foreldre og dyreeiere vil kjenne igjen hvordan stress kan påvirke stemningen i hjemmet.
– Jeg tror at alle der ute som har hatt en situasjon med barna sine, eller når det er stress i hjemmet. Og det gikk veldig bra med oss, men vi havnet i situasjoner hvor vi måtte sette oss ned og diskutere. Det var absolutt en prøvelse, og vi kjente på følelser som vi ikke hadde kjent på før.
Tidspunktet kunne knapt ha vært mer krevende. Operasjonen skjedde kort tid før ekteparets store bryllupsfeiring i Spania. En stund vurderte de om hele arrangementet måtte avlyses.
Det var ikke aktuelt å ta den nyopererte hunden med på reisen. Løsningen kom da fysioterapeuten Greta tilbød seg å ta Tyr inn mens paret var borte.
– Det var helt uaktuelt å ta ham med til Spania. Vi tenkte på om vi måtte avlyse bryllupet. Og da var det jo Greta som reddet oss, for hun tok ham inn. Hun tar inn noen hunder, hun bor jo på en fantastisk gård.
Tyr kunne dermed fortsette rehabiliteringen mens Jan Thomas og Harlem gjennomførte bryllupsfeiringen. I den spanske ettermiddagssolen ble de erklært rette ektefolk av Hanne Krogh.
– Da gikk han i rehab uken vi var borte. Men Harlem og jeg kom jo styrket ut av dette, forteller han.
Gjennom hele sykdomsperioden levde paret med frykten for at lammelsen kunne bli permanent. De vurderte hva livet ville innebære dersom Tyr aldri fikk tilbake funksjonen i bakbeina, og om han i så fall måtte bruke rullestol.
– Vi tenkte jo at det kunne hende at han ble lam. Og hva gjør man da? Er det rullestol? Det kunne vært så mangt. Vi gikk hver dag og tittet etter tegn og fulgte med. For det kunne jo skje. Vi har vært utrolig heldige, og vi har ikke tatt det for gitt.
Nå har Tyr fylt seks år og er på god vei tilbake til seg selv. Jan Thomas håper historien deres kan få flere til å forstå hvor raskt livet med et kjæledyr kan forandre seg, og hvor stort ansvar det faktisk innebærer.
