På sitt tyngste var 39-åringen fra Nottinghamshire i Storbritannia oppe i nesten 160 kilo. Vanlige klær passet ikke, og bilbeltet var umulig å feste. Samtidig forsvant lysten til å møte andre mennesker.
– Jeg sluttet å treffe venner fordi jeg ikke likte hvordan jeg så ut, forteller Kelly.
Hun hadde alltid hatt en større kropp enn mange rundt seg, men i tenårene var hun fortsatt aktiv. Situasjonen endret seg etter at hun begynte i en jobb der hun satt stille store deler av dagen. Vekten steg, mens energien til å bevege seg ble mindre.
– Jo mer jeg la på meg, desto mindre klarte jeg å være i aktivitet. Så gikk jeg enda mer opp fordi jeg beveget meg mindre, sier hun.
Porsjonene var store, men metthetsfølelsen kom aldri. Mens sulten fortsatte å styre måltidene, isolerte Kelly seg stadig mer. Til slutt var selv helt vanlige gjøremål blitt tunge utfordringer.
Hun kom ikke langt nok ned til å knyte skolissene sine. På flyreiser måtte hun alltid be om en forlenger til sikkerhetsbeltet. Kelly og kjæresten Hugh hadde også skaffet seg hunder i håp om at de skulle motivere henne til å gå tur, men andre endte ofte med å måtte lufte dem.
– Etter hvert betraktet jeg det bare som min vanlige hverdag, sier hun.
Vendepunktet kom i februar for to år siden. Kneet hennes sviktet, og hun måtte dra til sykehuset. Legene ønsket å undersøke kneet med røntgen, men måtte gi opp fordi kroppen hennes var for stor og det lå for mye fett rundt området som skulle undersøkes.
Kelly ble sendt hjem på krykker uten klare svar. Beskjeden var at de håpet kneet ville bli bedre på egen hånd. Da hun satte seg i bilen etter sykehusbesøket, traff alvoret henne for fullt.
– Jeg tenkte: Er det virkelig slik resten av livet mitt skal bli?
Hun hadde forsøkt ulike slankekurer tidligere, men kiloene kom alltid tilbake. Denne gangen bestemte Kelly seg for at forandringen måtte bli varig. Legen ga henne slankesprøyter, samtidig som hun begynte å følge et eget kostholdsprogram.
Det som skjedde videre, var en helt ny opplevelse for henne. Den konstante sulten stilnet, og for første gang kunne hun kjenne at kroppen faktisk hadde fått nok mat.
– Jeg ble mett. Det var som om noen slo av en bryter inne i hodet mitt, forklarer hun.
Vekten begynte å falle med omtrent seks kilo i måneden. Da kroppen ble lettere, startet Kelly forsiktig med korte gåturer. Litt etter litt økte hun avstanden. Til slutt tok hun steget hun tidligere knapt kunne forestille seg og begynte å løpe.
– Jeg løp for første gang siden jeg var 15 år, sier 39-åringen.
I begynnelsen gikk forandringen nesten ubemerket hen. Kelly opplevde at folk ikke la merke til hvor mange kilo som allerede var borte.
– Når man er veldig stor, ser andre bare en stor person. Jeg kunne miste mye vekt uten at noen sa noe, forteller hun.
Etter hvert ble forskjellen umulig å overse. På fester og andre sammenkomster reagerte mennesker hun hadde kjent i flere år med vantro. Enkelte forsto rett og slett ikke hvem som sto foran dem.
– En person så på meg og spurte: «Unnskyld, hvem er du?» Hele situasjonen føltes helt surrealistisk, sier Kelly lattermildt.
I dag veier hun omtrent 65 kilo. Det betyr at hun har gått ned rundt 95 kilo, og vekten har holdt seg stabil. Trening er blitt en fast del av livet hennes, og hun deltar gjerne i løp på fem kilometer.
Kontrasten til sykehusbesøket er vanskelig for henne å fatte. Knærne som den gangen ikke lot seg undersøke med røntgen, fører henne nå gjennom løp.
For Kelly handler forvandlingen likevel ikke bare om tallet på vekten eller treningen. Det er de små, hverdagslige øyeblikkene som betyr mest: å sitte godt i en stol, feste bilbeltet uten frykt for at det ikke rekker rundt kroppen og knyte skoene uten hjelp.
– Andre mennesker tar slike ting som en selvfølge. Jeg hadde akseptert at jeg aldri skulle klare dem. Nå kan jeg gjøre alt dette, og én ting er sikkert: Jeg skal aldri tilbake til livet jeg hadde, slår Kelly fast.
Ved hennes side står Hugh, mannen som har støttet henne gjennom både de tyngste dagene og den enorme forandringen. Nå kan paret også glede seg over et mer aktivt liv sammen med hundene Daisy og Freya.
