Flagget er heist over Slottet. Kronprins Haakon fyller 53 år, men årets feiring kommer etter måneder som har satt både ham og resten av kongefamilien under et uvanlig sterkt press.
Bak den rolige framtoningen har kronprinsen måttet håndtere alvorlige bekymringer, krevende familieforhold og en strøm av negative overskrifter. Bursdagen blir derfor også et naturlig skille etter et halvår fylt av kriser.
Gjennom vinteren og våren sto straffesaken mot stesønnen Marius Borg Høiby på 29 år sentralt i offentligheten. Saken vakte sterke reaksjoner langt utenfor kongefamiliens private sfære og førte samtidig til et betydelig press på kronprinsparet.
I juni ble Høiby dømt til fire års fengsel. Dommen ble anket samme dag og er dermed ikke rettskraftig.
Kronprins Haakon har hele veien valgt en kontrollert og nøktern tilnærming. Han har understreket at saken er alvorlig, vist respekt for rettsprosessen og vært tydelig på at domstolene må få gjøre arbeidet sitt uten innblanding.
Samtidig har den mest personlige bekymringen befunnet seg hjemme. Kronprinsesse Mette-Marits kroniske lungesykdom gjorde at 52-åringen måtte redusere det offisielle programmet sitt ytterligere.
Flere planlagte oppdrag ble avlyst, mens andre ble gjennomført av kronprinsen alene. Under de offentlige besøkene møtte Haakon mennesker med sitt vanlige smil, samtidig som han bar på uro for sin alvorlig syke kone.
Tidlig i juni reiste han uten kronprinsessen til Tokyo. Oppholdet ble dessuten forkortet slik at han kunne vende hjem og være sammen med henne før operasjonen.
I midten av juni kom den etterlengtede beskjeden fra Slottet: Kronprinsessen hadde gjennomgått en vellykket lungetransplantasjon.
Nettopp i slike krevende perioder har Haakon vist egenskapene som har gitt ham stor tillit i befolkningen. Han opptrer sjelden forhastet og hever nesten aldri stemmen. Håndtrykk, direkte blikkontakt og en behersket væremåte har blitt kjennetegn gjennom snart 25 år som kronprins.
Kongehusekspert Caroline Vagle er blant dem som gratulerer 53-åringen. Hun håper dagen blir fylt med familie, kake på sengen og kanskje en treningsøkt, noe kronprinsen er kjent for å sette pris på.
Den aller viktigste gaven har han etter hennes vurdering allerede fått.
– Den beste gaven er nok uansett at han har fått sin kjære hjem fra sykehuset. Det viktigste av alt nå er at hun klarer seg bra, sier Vagle.
Hun beskriver det siste året som kronprinsens «annus horribilis». Sykdom, straffesak og Epstein-skandalen har dominert omtalen av kongehuset, mens kritikken tidvis har vært nådeløs.
– Den ene krisen har vært større enn den andre. Kronprinsen har jobbet og stått på, men likevel har nesten alt dreid seg om det negative, sier hun.
Vagle er særlig imponert over stabiliteten Haakon har vist mens presset har økt rundt familien og institusjonen.
– Jeg må si jeg er imponert over hvor støtt han har stått i denne stormen. En skikkelig bauta. La oss håpe hans 54. år blir bedre, sier eksperten.
Selv om lungetransplantasjonen har gått godt, er ikke den krevende perioden nødvendigvis over. Kronprinsessens helse vil fortsatt kreve oppmerksomhet, og situasjonen rundt Marius Borg Høiby er heller ikke avsluttet.
Likevel mener Vagle at det må være en enorm lettelse for kronprinsen at behandlingen av Mette-Marit har fått et så positivt utfall. Sykdommen hennes har naturligvis vært en tung bekymring for hele familien.
Haakon går dessuten høsten i møte med vissheten om at datteren er hjemme og kan bidra med offisielle oppgaver. Det kan gjøre belastningen mindre og sørge for at han ikke må representere kongehuset like mye alene.
Midt i alt alvoret kom det også et øyeblikk som viste kronprinsen fra en helt annen side. Etter tegn til bedring hos Mette-Marit oppsto en folkefest utenfor Slottet som i noen timer skjøv de tunge månedene i bakgrunnen.
Kronprinsparet fulgte Norges VM-kamp mot Brasil hjemme fra sofaen. Da Norge tok ledelsen, steg spenningen, og etter dommerens sluttsignal kunne en historisk 2–1-seier feires.
Tusenvis av norske supportere strømmet til Slottsplassen. Flagg vaiet over folkemengden, fremmede kastet seg rundt halsen på hverandre, og hese stemmer sang «Ja, vi elsker».
Midt blant de jublende menneskene dukket kronprins Haakon opp.
Med et stort smil sluttet han seg til feiringen. Sammen med supporterne satte han seg ned og deltok i den karakteristiske roingen, mens draktkledde armer beveget seg fram og tilbake i takt.
Den høytidelige avstanden mellom tronarvingen og folket var borte. Det var ingen stive seremonier eller formelle taler, bare spontan latter, kraftige jubelrop og en felles glede over den norske seieren.
Bildene fra Slottsplassen spredte seg umiddelbart og fikk raskt ikonisk status. De viste en side ved Haakon som mange nordmenn lenge har satt pris på.
Han kan bevege seg naturlig mellom en formell gallamiddag og et folkehav av elleville fotballsupportere. Når anledningen byr seg, er den framtidige kongen heller ikke redd for å slippe seg løs.
Kontrasten til de foregående månedene kunne knapt vært større. Nyhetsbildet hadde vært dominert av alvorlig sykdom, kontakten med Jeffrey Epstein og straffesaken mot Marius. Plutselig satt kronprinsen smilende sammen med folket og delte deres lettelse.
I løpet av noen få minutter ble han et symbol på både fellesskapet og gleden mange kjente den kvelden.
Gjennom hele halvåret har Haakon måttet bevege seg mellom to svært forskjellige virkeligheter. På den ene siden har han stått i offentlig ansvar, vanskelige spørsmål og store belastninger i sin egen familie.
På den andre siden har han fortsatt å møte befolkningen med varme, tilstedeværelse og den jordnære stilen som har preget ham gjennom mange år.
Derfor handler 53-årsdagen om mer enn gaver, flagg og gratulasjoner. Dagen setter også et lite punktum etter en periode som har krevd svært mye av mannen som en dag skal overta som Norges konge.
