Gjøfjell kirke på Fagerstrand var fylt til siste plass da familie, venner og kolleger samlet seg for å ta farvel med Kirsti Sparboe. Den folkekjære sangeren, omtalt som «gullstrupen fra Tromsø», ble 79 år.
Kirsti Sparboe levde fra 1946 til 2026. Etter 16 år i Skåne hadde hun bosatt seg på Nesodden utenfor Oslo, og det var i hennes lokale kirke den siste avskjeden fant sted.
Familien hadde på forhånd et spesielt ønske til alle som skulle delta. I stedet for bare mørke sørgeklær ønsket de sommerlige og fargerike antrekk.
Mange valgte å følge oppfordringen. De lyse fargene ble en hyllest til en artist som var kjent for både det gode humøret og de mange slagerne som fortsatt lever videre.
Blant dem som ankom kirken i den klare sommersolen, var barnebarnet Caroline Helland-Sparboe på 36 år. Ved hennes side gikk ektemannen Petter og parets snart tre måneder gamle sønn William Alexander.
Den lille gutten ble født i april og rakk aldri å møte sin berømte oldemor. For foreldrene var det derfor viktig at han fikk være til stede i bisettelsen.
– Det var litt symbolsk for oss at vi tok med William Alexander. Han fikk aldri hilse på oldemoren sin. Nå fikk han sagt hei på sin måte, forteller Caroline.
William Alexander sovnet til de vakre tonene fra orgelet. Han forble rolig gjennom nesten hele seremonien mens familien tok avskjed med Kirsti.
Sang og musikk fikk naturlig nok en sentral plass i gravferden. Sparboes egen karriere hadde vært fylt med melodier som har fått en varig plass i norsk musikkhistorie.
Det sterkeste øyeblikket kom ute på kirkebakken. Familie og venner sto samlet mens kisten ble båret ut og plassert i bårebilen.
Da begynte «En sommer er over» å spille.
Sangen er en av Kirsti Sparboes mest kjente og varige slagere. Den blir også spilt hvert år i sesongens siste sending av «Reiseradioen».
Å høre artistens egen stemme over kirkebakken mens bårebilen kjørte bort, ble overveldende for mange. For Caroline ble øyeblikket nesten for tungt å bære.
Hun grep ekstra hardt rundt moren Christine på 59 år.
– Da måtte jeg klamre meg fast i mamma. Det ble så sterkt at jeg nesten brøt sammen, forteller Caroline.
Midt i sorgen fant familien støtte hos hverandre. Caroline ble også dypt berørt av å se hvor mange som hadde reist langt for å vise mormoren den siste æren.
Kirkerommet var dekket av blomster. Hilsener fra mennesker som hadde fulgt Kirsti gjennom livet og karrieren, skapte et fargerikt blomsterhav rundt familien.
Etter seremonien dro deler av følget videre til Sparboes leilighet like i nærheten. Der fikk de være omgitt av tingene hennes mens flere slektninger og venner kom innom.
– Vi satt og så på de fine tingene hennes og delte minner. Det var veldig vakkert, men samtidig utrolig smertefullt. Likevel var det en trøst å få være der, sier Caroline.
Også flere av Sparboes gamle kolleger deltok i avskjeden. Dizzie Tunes-bassist Svein-Helge Høgberg på 81 år kjørte mer enn 20 mil for å hedre sin mangeårige venn og samarbeidspartner.
Han hadde stått på scenen med Kirsti flere ganger. Ett av minnene han trekker fram, er en turné tidlig på 1970-tallet.
Høgberg husker også jubileumsforestillingen «Kjære lille Norge» på Chat Noir. Dizzie Tunes og Kirsti Sparboe fremførte forestillingen sammen, og det ble senere laget film av den.
For den tidligere kollegaen er det tungt å oppleve at stadig flere fra den samme generasjonen nå er borte.
– Kirsti var landets største artist på den tiden, sammen med Wenche Myhre. Hun var fantastisk på så mange måter, sier Høgberg.
Countryartist Lillian Askeland på 76 år var også blant dem som møtte fram. Hun hadde vært venninne med Kirsti i flere tiår og hedret familiens ønske ved å kle seg i sommerlige farger.
Da kisten forlot kirken, sto de nærmeste igjen med sorgen, men også med minnene etter en artist som satte tydelige spor. For lille William Alexander ble dagen den eneste avskjeden med oldemoren han aldri rakk å møte.
