Ansvarlig redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen retter kraftig kritikk mot mangelen på åpenhet rundt varetektsforholdene til Marius Borg Høiby på Skaugum. Han mener taushetsplikten, som skal beskytte sensitive og personlige opplysninger, i denne saken brukes til å avvise spørsmål offentligheten med rimelighet kan forvente svar på.
Bakgrunnen er størrelsen på området Marius kan bevege seg innenfor mens han sitter i varetekt hjemme med elektronisk fotlenke. Kontrollsonen skal ikke bare omfatte boligen han disponerer, men også flere bygninger, parkanlegget, bassengområdet og Skaugums hovedbygning. Dette har skapt debatt om ordningen er vanlig, eller om tilknytningen til kongefamilien har gitt ham vilkår andre ikke ville fått.
Kriminalomsorgsdirektoratet fastholder at regelverket praktiseres likt for alle. Samtidig vil de ikke opplyse om andre personer i Norge har fått en tilsvarende omfattende kontrollsone. Det gis heller ingen forklaring på hvorfor området måtte utvides langt utover Marius’ egen bolig, eller om sonen er større enn det som vanligvis innvilges.
Kokkinn-Thoresen understreker at ingen forventer innsyn i personlige forhold eller konkrete sikkerhetsvurderinger. Kritikken handler i stedet om fraværet av generelle forklaringer på hvordan regelverket brukes. Etter hans vurdering burde det være mulig å fortelle om liknende løsninger har vært benyttet tidligere, uten å bryte taushetsplikten eller identifisere andre innsatte.
Spørsmålet om mulig forskjellsbehandling har fulgt Marius-saken helt siden 4. august 2024. Da ble han varslet av moren, kronprinsesse Mette-Marit, om at politiet skulle hente ham. Hun hadde mottatt informasjon fra hoffet, som igjen var blitt orientert av politiet. Siden den gang har både politiets framgangsmåte, rettsprosessen og varetektsfengslingen blitt gransket og diskutert.
Marius har sittet varetektsfengslet siden rettssaken startet i februar. Både kronprins Haakon og fengselsledelsen har understreket at han skal behandles på samme måte som alle andre. Redaktøren mener nettopp dette gjør åpenhet ekstra viktig. Når myndighetene avviser at særbehandling har funnet sted, bør de også forklare de overordnede vurderingene som ligger bak ordningen.
Slottet har heller ikke svart på om ansatte ved Kongehuset eller på Skaugum har bistått Marius under varetektsperioden. Det er heller ikke kommet noe svar på om kronprinsen mener den omfattende kontrollsonen er forenlig med ønsket om likebehandling. Slottet henviser videre til Kriminalomsorgen, mens Kriminalomsorgen viser til taushetsplikten.
Kokkinn-Thoresen mener resultatet er at ingen tar ansvar for å forklare en ordning som allerede har fått stor oppmerksomhet, også utenfor Norge. Han understreker at likhet for loven ikke bare handler om faktisk likebehandling, men også om at befolkningen har tillit til systemet. Etter hans syn forsterker tausheten mistanken om særbehandling og gjør samtidig Marius en bjørnetjeneste. Kriminalomsorgen kan ha rett i at reglene gjelder likt for alle, men så lenge de ikke vil synliggjøre grunnlaget for påstanden, vil spørsmålene fortsette.
