Kong Carl Gustaf er for de fleste selve bildet på den svenske monarken: alvorlig, korrekt og alltid bevisst på rollen han bærer. Men når dørene lukkes og kameraene blir borte, møter familien en langt mer uformell mann.
Det forteller Désirée von Bohlen und Halbach, datteren til avdøde prinsesse Birgitta av Sverige. Etter morens bortgang deler hun for første gang minner fra oppveksten tett på den svenske kongefamilien og forteller åpent om forholdet til onkelen.
Prinsesse Birgitta døde i desember 2024, 87 år gammel. Hun var Carl Gustafs eldre søster og bodde i mange år på Mallorca. Tapet rammet kongefamilien hardt, og kongen beskrev henne som et sterkt og ærlig menneske som ville bli dypt savnet.
Kort tid etter dødsfallet valgte Désirée å sette ord på noen av de private øyeblikkene familien har opplevd sammen. Historiene hennes viser en hverdag som skiller seg kraftig fra den høytidelige verdenen publikum vanligvis får se.
For det svenske folket er Carl Gustaf landets statsoverhode. For Désirée er han først og fremst en omsorgsfull onkel og familiens naturlige samlingspunkt.
Når slekten møttes privat, var det ifølge henne lite som minnet om et strengt og formelt hoff. Stemningen var avslappet, humoren satt løst, og kongen brukte gjerne tiden sammen med søsknene, niesene og nevøene sine.
Bak den kontrollerte fasaden kunne Carl Gustaf slippe de kongelige pliktene for en stund. Da sto ikke titler og protokoll i sentrum. Familien var sammen på samme måte som andre familier, med både latter, tårer og nære samtaler.
Désirée tilhører den mindre profilerte delen av den svenske kongefamilien, men hun har likevel bevart et nært og godt forhold til onkelen. Hun omtaler ham som familiens overhode, ikke bare på grunn av kongetittelen, men også fordi han stiller opp for sine nærmeste.
– Familie er veldig viktig for ham. Og det synes. Når han føler at det ikke er kameraer foran ham eller pressen som skriver om ham, da er han en helt annen person.
Beskrivelsen står i sterk kontrast til det offentlige bildet av Carl Gustaf. Under seremonier, statsbesøk og offisielle oppdrag framstår han pliktoppfyllende og formell. Privat skal han være både varm, humoristisk og langt mer avslappet.
Désirée ønsker nå at flere skal få et innblikk i denne siden av kongen. Hun mener mannen bak kronen sjelden blir synlig for offentligheten, selv om familien kjenner ham nettopp slik.
Sorgen etter prinsesse Birgitta har samtidig understreket hvor sterke familiebåndene er. Søskenflokken besto av prinsesse Margareta, prinsesse Birgitta, prinsesse Désirée, prinsesse Christina og kong Carl Gustaf.
Etter Birgittas død sto familien samlet. Kongens egne ord viste hvor mye storesøsteren hadde betydd for ham, mens datterens fortellinger nå gir et mer personlig bilde av hvordan han møter sine nærmeste når livet blir vanskelig.
Det er sjelden noen fra den utvidede svenske kongefamilien snakker så direkte om livet utenfor offentligheten. Derfor har Désirées åpenhet skapt betydelig oppmerksomhet i europeiske kongelige miljøer.
Hun beskriver ikke en fjern monark, men en onkel som har delt familiens gleder og sorger. En mann som ler og gråter sammen med dem, og som er til stede når noen trenger støtte.
Bak kronen finnes det dermed en side av Carl Gustaf som sjelden slipper gjennom den formelle fasaden. For familien er han ikke bare Sveriges konge, men en nær og omsorgsfull mann som setter sine egne svært høyt.
