Marius Borg Høiby (29) bor igjen like ved moren, kronprinsesse Mette-Marit (52), som er i rehabilitering etter den omfattende lungetransplantasjonen tidligere i sommer. Likevel regnes han fortsatt som varetektsfengslet. Nå ber han Borgarting lagmannsrett om å gripe inn.
Oslo tingrett besluttet mandag at varetekten skal forlenges med fire nye uker. Høiby trenger ikke vende tilbake til Ila, men må fortsatt oppholde seg i boligen sin på Skaugum under elektronisk kontroll.
Gjennom forsvarer Petar Sekulic har 29-åringen anket den ferske kjennelsen. Han mener tiden hjemme har vist at han følger alle krav, holder seg rusfri og kan håndtere mer frihet.
Samtidig befinner kronprinsfamilien seg i en svært krevende situasjon. Mette-Marits helsetilstand har en stor personlig betydning for sønnen, men juridisk er det andre spørsmål som avgjør: om faren for nye lovbrudd fremdeles er så stor at varetekt er nødvendig.
Vil ut av varetekt
Forsvarerne ba om at Høiby skulle løslates og i stedet få omvendt voldsalarm. Tingretten avslo dette og lot ham fortsette i hjemmevaretekt med fotlenke.
Anken retter seg både mot måten saken ble behandlet på og mot rettens vurdering av gjentakelsesfaren.
Forsvaret mener tingretten ikke tok ordentlig stilling til Høibys forklaring om kontakten med politiet før rettsmøtet. Ifølge ham hadde han fått beskjed om at løslatelse var bestemt. Det skal også ha vært planlagt at fotlenken han bruker nå, skulle fjernes mandag 10. august klokken 11.
Påtalemyndigheten avviser at det på noe tidspunkt forelå en endelig beslutning om å løslate ham.
Forsvarerne mener dessuten at utviklingen den siste måneden viser at risikoen retten tidligere la til grunn, har blitt mindre. Tingretten og politiet er foreløpig ikke enige i dette.
To forskjellige anker
Det pågår nå to separate juridiske prosesser rundt Marius Borg Høiby.
Den første gjelder dommen på fire års fengsel som Oslo tingrett avsa i juni. Høiby har anket skyldspørsmålet for to voldtekter og for mishandling i nære relasjoner mot sin tidligere kjæreste Nora Haukland (29).
Påtalemyndigheten har også anket. Statsadvokaten mener straffen er for mild og ønsker en ny vurdering i lagmannsretten.
Denne anken gjelder dermed skyld og straff.
Den nye anken handler ikke om selve fireårsdommen. Den gjelder bare spørsmålet om Høiby skal forbli varetektsfengslet mens straffesaken fortsatt behandles, eller om han kan løslates med andre kontrolltiltak.
Selv om han er dømt til fire års fengsel, er ikke hele avgjørelsen rettskraftig. Varetekt må derfor holdes juridisk adskilt fra den ordinære fengselsstraffen han senere må sone.
Uavhengig av utfallet i de delene som er anket, må Høiby regne med en ubetinget fengselsstraff for forholdene han allerede har erkjent og er dømt for. Dersom han blir rettskraftig dømt for seksuallovbrudd eller mishandling i nære relasjoner, vil ordinær fengselssoning være aktuelt. Da vil dagens løsning på Skaugum ikke være en mulig soningsform.
Morens situasjon inngår i helhetsbildet
Mette-Marits sykdom gir ikke sønnen et juridisk krav på løslatelse. Likevel har helsetilstanden hennes vært en del av vurderingene domstolene tidligere har foretatt.
Da tingretten i juni først besluttet å løslate Høiby, ble kronprinsessens alvorlige situasjon trukket inn i spørsmålet om forholdsmessighet. Retten mente fortsatt fengsling ville være svært belastende både for ham og for moren.
Påtalemyndigheten anket denne avgjørelsen, og Borgarting lagmannsrett kom senere fram til et annet resultat.
Etter lungetransplantasjonen er Mette-Marit nå i en langvarig rehabiliteringsperiode. For Høiby betyr nærheten til henne mye. Han har fått mulighet til å besøke moren i kronprinsparets bolig, men livet hans er fortsatt underlagt strenge rammer.
Forsvareren har understreket at tilværelsen på Skaugum har vært vesentlig bedre enn tiden i fengsel, nettopp fordi kontakten med moren har blitt tettere.
Situasjonen er dermed annerledes enn da kronprinsessen lå på Rikshospitalet samtidig som sønnen befant seg bak murene.
Kan besøke familien
Etter overføringen til Skaugum kan Høiby gå til hovedhuset for å være sammen med familien. Besøkene blir formelt behandlet som sykebesøk hos moren.
Han kan også få særskilt tillatelse til aktiviteter som arbeid, utdanning, behandling og besøk hos andre syke medlemmer av den nærmeste familien.
Dette gir ham langt større nærhet til Mette-Marit enn han hadde i Oslo fengsel og senere på Ila. Det betyr likevel ikke at han står fritt til å bestemme over sin egen hverdag.
Hjemme, men fortsatt ikke fri
Elektronisk kontroll gjør at Høiby slipper fengselsmurene, men juridisk og praktisk sitter han fremdeles i varetekt.
Han kan ikke spontant forlate boligen, gå i butikken, treffe venner i Oslo eller bevege seg dit han ønsker. Som hovedregel må han være på det godkjente oppholdsstedet og følge alle begrensningene myndighetene har fastsatt.
I retten mandag beskrev Høiby selv situasjonen som at han fortsatt «sitter inne», selv om oppholdsstedet nå er hjemmet hans på Skaugum.
Det er denne forskjellen forsvarerne forsøker å få lagmannsretten til å vurdere. De ønsker ikke å fjerne alle kontrolltiltak, men å bytte ut dagens varetektsordning med omvendt voldsalarm.
To typer fotlenke med helt ulike formål
Begge løsningene kan innebære elektronisk utstyr rundt ankelen, men funksjonen er ikke den samme.
I dag har Høiby elektronisk kontroll som en del av varetekten. Fotlenken skal først og fremst sikre at han befinner seg på stedet domstolen har bestemt. Ordningen med varetekt under elektronisk kontroll ble innført i Norge i august 2025.
Forsvarerne foreslår i stedet løslatelse med omvendt voldsalarm. En slik fotlenke skal ikke holde ham inne på Skaugum. Den skal varsle dersom han nærmer seg en bestemt person eller går inn i områder han ikke har lov til å oppsøke.
Forskjellen kan enkelt forklares slik: Dagens lenke kontrollerer at Høiby blir værende der han skal være. En omvendt voldsalarm skal kontrollere at han holder seg unna steder og personer han ikke skal oppsøke.
Tingretten frykter nye hendelser
Påtalemyndigheten mener faren for gjentakelse fortsatt er til stede.
Tingretten konkluderte mandag med at det er sterk sannsynlighet for at Høiby uten strenge begrensninger kan vende tilbake til rus, gjenoppta kontakten med den såkalte «Frogner-kvinnen» og utsette henne for nye voldshandlinger.
Denne risikovurderingen er hovedgrunnen til at varetekten ble forlenget.
Forsvarerne mener på sin side at Høibys opptreden den siste måneden taler for løslatelse. Han skal ha respektert rusforbudet og fulgt de øvrige vilkårene. Han har dessuten deltatt i RISK, politiets tilbud for risikovurdering og forebygging av vold i nære relasjoner.
De samme opplysningene blir tolket helt forskjellig av partene.
Forsvaret mener perioden viser at Høiby kan følge regler og derfor bør få større frihet. Politiet mener resultatene først og fremst dokumenterer at de eksisterende tiltakene fungerer. Etter deres syn er fire uker for kort tid til å konkludere med at gjentakelsesfaren har forsvunnet.
Dermed oppstår sakens sentrale paradoks: Forsvarerne sier det har gått bra, og at han derfor kan løslates. Politiet svarer at det nettopp har gått bra fordi han fortsatt er underlagt varetekt og streng kontroll.
Uenighet om politiets beskjed
Det mest omstridte punktet etter mandagens møte er hva Høiby faktisk fikk vite før politiet ba om fortsatt varetekt.
Petar Sekulic har forklart at signalene om løslatelse var så konkrete at det ble gjort forberedelser for å ta av fotlenken 10. august klokken 11. Høiby skal selv ha spurt om avgjørelsen var endelig og fått et bekreftende svar.
Politiadvokat Hilde Strand gir en annen framstilling. Hun har forklart at politiet undersøkte og forberedte muligheten for omvendt voldsalarm, men at dette ikke betydde at løslatelsen allerede var besluttet.
Ifølge påtalemyndigheten ble den endelige vurderingen først gjort fredag. Resultatet ble at politiet fortsatt mente varetekt var nødvendig.
Forsvaret hevder at tingretten ikke behandlet denne uenigheten godt nok i kjennelsen. Den påståtte saksbehandlingsfeilen er derfor ett av hovedpunktene Borgarting nå må ta stilling til.
Dette kan lagmannsretten bestemme
Borgarting lagmannsrett skal først undersøke om tingrettens behandling inneholder en feil som er alvorlig nok til at kjennelsen må oppheves.
Dersom lagmannsretten er enig med forsvarerne, må spørsmålet om fortsatt varetekt behandles på nytt i tingretten.
Hvis Borgarting ikke finner en slik feil, må retten vurdere det andre hovedargumentet: om faren for nye lovbrudd fremdeles er stor nok til å forsvare fortsatt frihetsberøvelse.
Fram til lagmannsretten har tatt en ny avgjørelse, gjelder tingrettens kjennelse. Høiby må derfor bli værende i varetekt på Skaugum med elektronisk kontroll.
Ny vurdering om fire uker
Varetekt fastsettes som hovedregel for korte tidsrom. Etter straffeprosessloven skal fristen normalt ikke være lengre enn fire uker, men den kan forlenges med inntil fire uker om gangen.
Hvis politiet fortsatt ønsker varetekt når denne perioden er over, må spørsmålet legges fram for retten på nytt. Kommer tingretten til at fengslingen skal fortsette, kan Høiby også anke den nye kjennelsen.
Det betyr ikke at han kan angripe én og samme avgjørelse ubegrenset. Hver forlengelse er en ny beslutning, og domstolen må hver gang undersøke om vilkårene fremdeles er oppfylt.
Spørsmålet om varetekt kan derfor i teorien havne hos Borgarting lagmannsrett flere ganger før den store straffesaken er endelig avsluttet.
Kan varetekten vare fram til hovedanken?
I prinsippet kan Høiby forbli i denne ordningen helt fram til ankesaken dersom domstolene ved hver nye behandling mener at kravene til varetekt fortsatt er oppfylt.
Straffesaken er ikke avsluttet fordi både Høiby og påtalemyndigheten har anket dommen fra Oslo tingrett.
Det avgjørende skillet er at fireårsdommen og varetekten behandles i to forskjellige spor. Den ene prosessen gjelder hva han er skyldig i og hvilken straff han skal få. Den andre gjelder hvor mye frihet han kan ha mens den første prosessen pågår.
Hovedsaken ventes først i 2027
Det finnes foreløpig ingen dato for den store ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Først må lagmannsretten avgjøre hvilke deler av anken som skal slippes inn til ny behandling.
Høiby har anket skyldspørsmålet for de to voldtektene og mishandlingen av Nora Haukland. Påtalemyndigheten ønsker en ny vurdering av straffeutmålingen dersom saken skal behandles på nytt.
Selv om en ny hovedforhandling kan bli mindre omfattende enn de sju ukene saken tok i Oslo tingrett i vinter, dreier det seg fortsatt om et stort sakskompleks. Flere fornærmede, bistandsadvokater og vitner er involvert, og bevismaterialet er betydelig.
Derfor framstår 2027 som det mest realistiske tidspunktet for ankesaken. Spørsmålet om varetekt kan derimot komme opp flere ganger før den tid, fordi slike avgjørelser behandles raskere og uavhengig av anken over dommen.
Tiden på Skaugum gir fradrag
Selv om Høiby befinner seg hjemme, regnes ordningen som frihetsberøvelse.
Da varetekt med elektronisk kontroll ble innført, slo Justisdepartementet fast at tiden skal gi varetektsfradrag etter straffeloven paragraf 83.
Dersom Høiby senere skal gjennomføre en ubetinget fengselsstraff, vil perioden han har tilbrakt i hjemmevaretekt på Skaugum derfor inngå i beregningen av dette fradraget.
Dette skjer dersom han får medhold
Konsekvensen av en seier i Borgarting avhenger av hvilket argument lagmannsretten støtter.
Hvis kjennelsen blir opphevet på grunn av feil i tingrettens behandling, må tingretten vurdere varetektsspørsmålet på nytt.
Dersom forsvarerne får direkte medhold i at fortsatt varetekt ikke lenger er nødvendig, ønsker de at Høiby skal løslates med omvendt voldsalarm.
En slik avgjørelse vil ikke endre eller fjerne straffesaken. Fireårsdommen fra Oslo tingrett består, og både Høibys anke og påtalemyndighetens anke skal videre gjennom rettssystemet.
Det som kan forandre seg, er hverdagen hans. Han vil fortsatt måtte holde seg unna bestemte personer og områder, men vil ikke lenger være bundet til boligen på samme måte som i dag.
For den 29 år gamle sønnen som nå bor noen minutters gange fra en mor i rehabilitering etter en omfattende lungetransplantasjon, handler kampen derfor om mer enn selve fotlenken. Han er allerede hjemme og nær Mette-Marit, men det er fortsatt retten som avgjør om han også skal få være fri.
