Mer enn seks år etter at Jahn Teigen gikk bort, blir den folkekjære artistens navn brukt som lokkemiddel i en falsk artikkel. Teksten spres i sosiale medier og lover leserne muligheten til å tjene store summer gjennom en tvilsom investeringsplattform.
Artikkelen er utformet slik at den skal ligne en ekte nyhetssak fra NRK. Der hevdes det at Teigen i all hemmelighet begynte med såkalt algoritmisk handel mot slutten av livet.
Ifølge den oppdiktede historien skal artisten ha tjent hele ti millioner kroner gjennom en investeringsplattform med navnet «Skønhed». Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon som underbygger denne påstanden.
For å gjøre fortellingen troverdig har avsenderne fylt teksten med opplysninger om Teigens liv, familie og økonomi. Leseren skal få inntrykk av at det dreier seg om grundig journalistikk, selv om sentrale deler av innholdet er fabrikert.
Det påstås blant annet at Teigen brukte flere år på å undersøke kunstig intelligens og automatisert aksjehandel. Heller ikke dette er dokumentert.
Den falske artikkelen trekker dessuten inn datteren Sara Skorgan Teigen og ekskona Anita Skorgan. Ifølge teksten skal millionene ha blitt stående på plattformen etter artistens bortgang, og de to kvinnene skal nå være involvert i avgjørelsen om hva som skal skje med pengene.
Ingen av opplysningene om formuen, investeringene eller familiens rolle kan bekreftes. Familien brukes dermed som en del av historien som skal få potensielle ofre til å stole på tilbudet.
Mot slutten endrer teksten karakter og går over til å bli direkte reklame for investeringsplattformen. Leserne blir lovet en månedlig inntekt på mellom 30.000 og 60.000 kroner etter et innskudd på bare 2500 kroner.
Deretter blir de oppfordret til å registrere personopplysninger. En såkalt personlig rådgiver skal angivelig ta kontakt etter registreringen.
Artikkelen presenteres i en visuell drakt som etterligner NRKs uttrykk, men den er ikke produsert eller publisert av allmennkringkasteren. NRK kjente ikke til akkurat denne lenken, men opplever jevnlig lignende forsøk.
– Vi ser alvorlig på at NRKs navn og uttrykk misbrukes på denne måten. Svindlerne utnytter bevisst den høye tilliten publikum har til NRK.
Sikkerhetssjef Jan Emil Gran beskriver metoden som både kynisk og skadelig.
– Det er kynisk og skadelig, og uskyldige mennesker blir lurt, skriver han.
Konsekvensene kan ifølge Gran strekke seg langt utover det økonomiske tapet til dem som registrerer seg eller overfører penger.
– På sikt kan det også svekke tilliten til ekte journalistikk og medier generelt, forklarer han.
NRK arbeider kontinuerlig med å oppdage og få fjernet nettsider som kopierer kanalens navn og grafiske uttrykk.
– Vi benytter en spesialisert overvåkingstjeneste for å avdekke og blokkere dem.
Likevel er problemet vanskelig å stanse fullstendig. Når én falsk side blir fjernet, kan det samme innholdet raskt dukke opp igjen på en annen nettadresse og spres videre gjennom sosiale medier.
– Det er en utfordring at sidene ofte dukker opp igjen på nye adresser etter kort tid. De spres blant annet via sosiale medier, skriver Gran.
NRK mener at ansvaret også ligger hos plattformene som gjør det mulig å distribuere slike annonser til et stort publikum. Sikkerhetssjefen etterlyser derfor langt tydeligere tiltak fra selskapene som tjener penger på annonsevisningene.
– Vi mener at plattformene som tjener penger på å distribuere svindelannonser, bør ta et større ansvar for å stoppe det, understreker Jan Emil Gran.
Jahn Teigen gikk bort i 2020, 70 år gammel, og ble bisatt fra en fullsatt Oslo domkirke. Han regnes fortsatt som en av Norges mest folkekjære artister, kjent for en lang rekke hits og sine mange deltakelser i Melodi Grand Prix.
Nettopp den sterke tilliten og kjærligheten rundt navnet hans gjør misbruket særlig alvorlig. Den falske historien har ingen dokumentasjon, og løftet om store månedlige inntekter brukes for å lokke mennesker til å gi fra seg opplysninger og penger.
