Fem uker har gått siden laf Tufte brått døde, bare 50 år gammel. Nå forteller kona Aina Tufte om sorgen, det enorme fellesskapet som har samlet seg rundt familien, og ønsket om å føre ektemannens verdier videre.
Den 21. juli ble Olaf funnet bevisstløs på Tufte Gård etter en akutt hjertestans. Livet hans sto ikke til å redde. Dødsfallet sendte sjokkbølger gjennom hele Norge og etterlot Aina og parets to barn i dyp sorg.
Samtidig stoppet ikke hverdagen. Gården måtte fortsatt drives, praktiske oppgaver måtte håndteres og familien måtte forsøke å komme seg gjennom én dag om gangen.
I et nytt innlegg beskriver Aina de siste ukene som en tid preget av sjokk og en sorg uten bunn. Midt i alt som må gjøres, opplever hun fortsatt at Olafs holdninger og verdier er sterkt til stede.
«Fem uker med sjokk og en bunnløs sorg. Samtidig har livet fortsatt å kreve sitt. Det praktiske på gården skal gjøres, dagene skal leves – og midt i alt kjenner jeg hvor tydelig Olafs verdier fortsatt er til stede», skriver hun.
Støtten har kommet fra hele landet
Etter dødsfallet har Aina mottatt en overveldende mengde meldinger, hilsener og konkrete uttrykk for omtanke. Støtten har kommet fra mennesker i hele Norge.
Mange har fortalt hvordan Olaf påvirket dem, og hvilke spor møtene med ham satte igjen. For Aina er det spesielt sterkt å se at det han sto for, nå inspirerer andre til å vise godhet i sine egne liv.
«Jeg har mottatt en overveldende mengde støtte fra mennesker over hele landet. Ord, handlinger og hilsener. Dere forteller om hvordan Olaf gjorde inntrykk på dere», forteller hun.
Det som rører henne aller mest, er hvordan mennesker lar verdiene hans leve videre gjennom handling. Hun trekker fram de øyeblikkene der noen hjelper et menneske de aldri tidligere har møtt.
For Aina er dette et tegn på at verden allerede har blitt litt bedre. Hun avslutter denne delen av budskapet med en tydelig takk til alle som har strukket ut en hånd.
Oppdaget hvor stort fellesskapet var
De siste fem ukene har også vist familien hvor mange mennesker som sto rundt Olaf, og hvor sterkt fellesskapet rundt dem faktisk er.
Aina viser til det engelske uttrykket «It takes a village». Først nå har hun fullt ut forstått omfanget av nettverket som hadde vokst fram rundt ektemannen og familien.
Hun er fast bestemt på at verdiene Olaf levde etter, ikke skal forsvinne med ham. Det gjelder både ærligheten, takknemligheten og den sterke arbeidsviljen hans.
Aina løfter også fram motet hans til å ta sjanser og til å være tro mot seg selv. Like viktig var evnen til å se andre mennesker og ønsket om å gjøre noe godt for dem han hadde rundt seg.
Hun vet ennå ikke nøyaktig hvordan dette arbeidet skal se ut. Likevel er hun sikker på én ting: Det Olaf sto for, skal bæres videre.
Ber andre fortsette å dele ideer
Flere har allerede kommet med forslag til hvordan arven etter Olaf kan få leve videre. Aina ønsker at disse tankene skal fortsette å komme.
Hun og familien vil lytte, samle de beste ideene og gi prosessen den tiden den trenger. Det handler ikke om å skynde seg fram til en løsning, men om å finne en form som oppleves riktig og som tar vare på verdiene de delte.
«Dette er ikke slutten på historien om det Olaf sto for. Det er begynnelsen på hvordan vi bærer det videre. Sammen», avslutter Aina.
Ordene viser at hun, midt i den tyngste sorgen, allerede tenker på hvordan ektemannens holdninger kan fortsette å gjøre en forskjell for andre.
Tok farvel i en fullsatt kirke
Ti dager etter dødsfallet ble Olaf Tufte bisatt fra Horten kirke. Kirken var fylt av mennesker som ønsket å vise sin respekt og ta et siste farvel med rolegenden.
Under seremonien holdt Aina en gripende tale til ektemannen. Avskjeden ble et sterkt øyeblikk for familien, vennene og alle de andre som hadde møtt fram.
Også ved roklubben samlet folk seg i dagene etter dødsfallet. Flere kom med roser for å minnes mannen som hadde skrevet norsk idrettshistorie og blitt et forbilde langt utenfor romiljøet.
Skrev seg inn i norsk idrettshistorie
Olaf Tufte avsluttet livet som den mestvinnende norske roeren gjennom tidene, både på hjemmebane og internasjonalt.
Han vant to olympiske gullmedaljer i singlesculler. Den første kom i Aten i 2004, mens den andre ble sikret i Beijing fire år senere.
Merittlisten inneholdt også en sølvmedalje fra OL i Sydney i 2000 og en bronsemedalje fra Rio i 2016. Begge disse medaljene tok han i dobbeltsculler.
Tufte markerte seg dessuten sterkt i verdenscupen. Han vant sammenlagt i singlesculler i 2001, 2004 og 2009. I dobbeltsculler gikk han til topps i verdenscupen både i 1999 og 2000.
Resultatene gjorde ham til en av Norges største idrettsutøvere. For familien og menneskene som sto ham nærmest, er det likevel de personlige verdiene, arbeidsmoralen og omsorgen for andre som nå skal holdes levende.
