Det norske monarkiet har lenge hatt et rykte som et av verdens mest åpne og folkelige. Avstanden mellom kongefamilien, pressen og befolkningen har tradisjonelt vært kortere enn i mange andre europeiske land.
Det siste året har likevel vært uvanlig krevende. Flere kontroverser og private belastninger har rammet familien, og nå har kong Haralds helsetilstand skapt ny uro. Utviklingen blir fulgt nøye langt utenfor Norges grenser.
Den belgiske kongehuseksperten Wim Dehandschutter, 45, forteller at begivenhetene ved det norske hoffet vekker stor interesse helt opp på øverste nivå. Han beskriver den nåværende situasjonen som et alvorlig sykdomsdrama, men er samtidig imponert over måten Slottet kommuniserer med befolkningen på.
En tilsvarende åpenhet ville ifølge ham vært nærmest utenkelig i Belgia. Der er kontakten mellom kongefamilien og offentligheten langt strengere regulert, særlig når temaet er privat eller ubehagelig.
Da Dehandschutter ble kontaktet, arbeidet han allerede med en artikkel om kong Harald, 89, og kronprins Haakon, 53. Også i Belgia har den norske kongefamiliens utfordringer fått betydelig oppmerksomhet.
– Den norske kongefamilien skaper overskrifter nok en gang! Saken min heter: «Sterkt svekket far, syk kone og stesønn med fotlenke: Haakon ‘feirer’ bryllupsdag i det stille», forteller han.
Nyheten om at kong Harald ble lagt inn på sykehus med en bakterieinfeksjon i blodet, ble mottatt med stor uro i Belgia. Dehandschutter sier at saken dekkes omfattende, og han tror også den belgiske kongefamilien følger utviklingen tett.
Det finnes dessuten et direkte familiebånd mellom de to kongehusene. Belgias tidligere kong Albert, 92, er fetteren til kong Harald. Ifølge eksperten har Albert også egne helseutfordringer.
– Vi dekker dette omfattende. Jeg er overbevist om at den belgiske kongefamilien også følger nyhetene med stor bekymring. Tidligere kong Albert er jo kong Haralds fetter, sier han.
Det som særlig har overrasket Dehandschutter, er mengden informasjon Slottet har valgt å dele om kongens tilstand. Han mener kommunikasjonen har vært uvanlig åpen, også sammenlignet med praksisen ved andre europeiske hoff.
– For en åpenhet! Det er bemerkelsesverdig at Slottet ga ut «løpende pressemeldinger» i helgen som var.
Søndag 23. august kom det en offisiell oppdatering om at kongens helsetilstand hadde forverret seg. At meldingen ble sendt ut på en søndag og utenfor vanlig kontortid, vakte ekspertens oppmerksomhet.
– Det at det kom en ny oppdatering på helg og utenom kontortid var ganske oppsiktsvekkende. Kongehus er kjent for å håndtere medisinske detaljer med varsomhet.
Europeiske kongehus må hele tiden finne balansen mellom familiemedlemmenes krav på privatliv og behovet for å holde offentligheten orientert. Når det gjelder statsoverhodets helse, blir denne avveiningen særlig følsom.
Dehandschutter mener derfor at Slottets bevisste bruk av ordet «forverret» kan si mye om alvoret på det tidspunktet. Formuleringen var direkte og ga lite rom for å tone ned situasjonen.
– Slottet må ha vært smertelig klar over at bruken av ordet forverret var svært sensitivt. At de likevel valgte denne formuleringen, kan tolkes som at det var såpass alvorlig at de ikke lenger kunne eller ville pynte på det.
Slottet er gjort kjent med artikkelens innhold, men har ikke ønsket å kommentere vurderingene.
Mens kong Harald er innlagt på Rikshospitalet, har kronprins Haakon overtatt rollen som regent på ubestemt tid. Han skal dermed ivareta kongens konstitusjonelle oppgaver samtidig som familien befinner seg i en vanskelig privat situasjon.
Kongehusekspert Tove Taalesen mener belastningen på kronprinsen nå er svært stor. Kongen har hatt flere helseutfordringer, og kronprinsesse Mette-Marit, 53, har nylig gjennomgått en lungetransplantasjon.
Det er ennå uklart hvor mye kronprinsessen vil kunne arbeide i tiden framover. Dermed kan stadig flere oppgaver havne på ektemannens skuldre.
– Kongen har hatt flere helseutfordringer, kronprinsesse Mette-Marit har nettopp gjennomgått en lungetransplantasjon, og vi vet ennå ikke hvor mye hun kan arbeide framover. Da blir det veldig mye som hviler på kronprinsen, sier Taalesen.
Hun beskriver kongehuset som mer sårbart enn det har vært på svært lenge. Antallet personer som kan representere monarkiet og samtidig tre inn i sentrale roller, er begrenset.
Haakon har ikke bare ansvar for de offisielle pliktene. Han skal også være til stede for Mette-Marit og resten av familien mens de forsøker å håndtere usikkerheten rundt både hennes og kongens situasjon.
– Kronprinsen trenger også å være mer til stede for Mette-Marit og familien. Blir kongens sykdom langvarig, er det rett og slett ikke mange å spille på.
Spørsmålet om hvem som kan fungere som regent, har derfor fått fornyet aktualitet. Dersom verken kongen eller kronprinsen har mulighet til å utføre oppgaven, har regjeringen tidligere fungert som statsoverhode.
Stortinget skal imidlertid behandle et forslag om å endre Grunnloven. Endringen vil gjøre det mulig for prinsesse Ingrid Alexandra, 22, å tre inn som regent dersom situasjonen krever det.
Avstemningen skal finne sted 3. november. Forslaget kan gi kongehuset en viktig ekstra ressurs og redusere sårbarheten dersom både Harald og Haakon er forhindret fra å ivareta funksjonen.
Ingrid Alexandra har allerede utført flere offisielle oppdrag. Tidligere i år gjennomførte hun sin første offisielle reise alene, med besøk i Karasjok og Kirkenes.
Taalesen mener en mulig regentrolle ligger naturlig innenfor det prinsessen hele livet har blitt forberedt på.
– Prinsessen er født inn i arverekken og oppdratt med vissheten om at hun en dag kan bli Norges dronning. Dette er en del av den oppgaven hun har blitt forberedt på hele livet.
Også bak dørene ved andre europeiske slott blir situasjonen i Norge diskutert. Dehandschutter beskriver perioden som nervepirrende og sier at begivenhetene rundt den norske kongefamilien skiller seg tydelig ut.
Utenlandske kongehus og medier følger generelt nøye med på utviklingen i Europas monarkier. Det siste året har Norge imidlertid fått spesielt mye oppmerksomhet på grunn av den vedvarende belastningen rundt familien.
Etter det belgiske statsbesøket i Norge tidligere i år ble situasjonen rundt det norske kongehuset tatt opp internt ved det belgiske slottet.
– Det ble tatt opp at de stadig er under hardt press, forteller Dehandschutter.
Statsbesøket fant sted i mars. Da tok kongeparet og kronprinsparet imot kong Philippe og dronning Mathilde av Belgia i Fugleværelset på Slottet i Oslo.
Den belgiske eksperten har merket seg en tydelig forskjell mellom de to monarkiene. I Norge møter kong Harald og kronprins Haakon mediene også når spørsmålene er vanskelige og oppmerksomheten rundt familien er intens.
I Belgia er hverdagen preget av betydelig større avstand. Pressens tilgang er streng, og taushet er ofte den foretrukne strategien når kongefamilien står i en kontroversiell eller privat sak.
– Selv om de belgiske kongelige gjerne beskrives som varme, er tilgangen for pressen ekstremt streng sammenliknet med i Norge. Kronprins Haakon og kong Harald har jo ofte stilt til korte intervjuer selv om det har stormet som verst rundt dem. Det skjer ikke i Belgia.
Haakon viste dette blant annet i februar, da han deltok på markeringen av Oslo samiske barnehages 40-årsjubileum. Der svarte han på spørsmål fra pressen om Mette-Marit og Epstein.
Dehandschutter mener denne viljen til å møte offentligheten har gjort inntrykk utenfor Norge. Samtidig ser han tegn til at det belgiske kongehuset gradvis har begynt å hente inspirasjon fra den norske modellen.
De belgiske kongelige deler nå flere private bilder i sosiale medier, særlig i forbindelse med jul og bursdager. Eksperten oppfatter dette som en forsiktig måte å redusere avstanden til befolkningen på.
– Jeg har bitt meg merke i at de følger Norges spor. De har begynt å dele privatbilder på sosiale medier i jula og på bursdager. Det er en fin måte å komme nærmere folket på – slik det norske kronprinsparet gjorde på Instagram tirsdag.
Tirsdag 25. august markerte kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit sin sølvbryllupsdag. I den forbindelse ble det delt en rekke bilder fra parets 25 år sammen.
Slike private glimt er vanligere i Norge enn i Belgia. Dehandschutter sier at det belgiske hoffet fortsatt er svært opptatt av å beskytte avstanden og mystikken rundt de kongelige.
– De har en streng tilbakeholdenhet. Kong Philippe gir aldri intervjuer. Dronningen gjør det iblant på oppdrag, men da skal det utelukkende handle om turen hun er på – ellers blir det «smekk» på fingrene.
Selv om det belgiske kongehuset åpner enkelte små vinduer inn til privatlivet, er kontrollen fortsatt omfattende. Spontane spørsmål eller samtaler om andre temaer enn det avtalte oppdraget blir ikke ønsket velkommen.
Dette står i kontrast til Norge, hvor offentligheten jevnlig får oppdateringer om kronprinsparet, prinsesse Ingrid Alexandra og kongens helse. For Dehandschutter er den norske kommunikasjonen et positivt eksempel på hvordan et moderne monarki kan holde befolkningen orientert.
Han roser særlig at nordmenn får vite hva som skjer, også når opplysningene er vanskelige. Åpenheten gjør ikke situasjonen mindre alvorlig, men hindrer at befolkningen blir stående fullstendig uten informasjon.
Samtidig fortsetter han og mange andre europeiske observatører å følge utviklingen rundt Harald. Bak beundringen for kommunikasjonen ligger det en reell uro for kongens tilstand og for presset som nå hviler på Haakon.
– Det er fint å se. Så følger vi med videre på kongen – og håper at alt går bra.
