Dronning Mette-Marit deltar likevel ikke når kong Haakon avlegger eden på Stortinget tirsdag. Komplikasjoner etter lungetransplantasjonen gjør at 53-åringen må være under medisinsk observasjon gjennom dagen.
Beskjeden kom bare noen timer før den historiske seremonien skulle begynne.
– Det er ikke uvanlig med komplikasjoner etter en lungetransplantasjon. Dronningen har hatt komplikasjoner ved noen tilfeller siden operasjonen, også i dag, sier lungelege Are Holm ved Rikshospitalet.
Legene har derfor bestemt at hun ikke kan møte på Stortinget.
– Som følge av dette må dronningen observeres gjennom dagen. Dronningen vil derfor dessverre ikke kunne delta på edsavleggelsen i Stortinget i dag.
Mette-Marit fikk nye lunger i midten av juni. Selve transplantasjonen ble beskrevet som vellykket, men hun befinner seg fortsatt i en sårbar del av rehabiliteringen.
Flere mulige årsaker
Det er ikke opplyst hva slags komplikasjoner dronningen har fått. Marthe Gundersen, helsefaglig rådgiver i LHL, forklarer derfor situasjonen på generelt medisinsk grunnlag.
Hun påpeker at utfordringene etter en lungetransplantasjon kan ha svært forskjellig karakter.
– Det kan blant annet dreie seg om infeksjoner, avstøtningsreaksjoner, at de nye lungene ikke fungerer optimalt – eller problemer med tilheling i luftveiene. Det krever en medisinsk balansegang og tett oppfølging, sier Gundersen.
Bare rundt to og en halv måned har gått siden inngrepet. I denne perioden har Mette-Marit samtidig stått midt i flere følelsesmessig tunge og offentlige begivenheter.
Gundersen mener det er bemerkelsesverdig hvor mye dronningen har klart å delta på i dagene etter kong Haralds bortgang.
– Sett i lys av det er det imponerende hva dronningen har stått i de siste dagene, og at hun har deltatt i flere store og krevende begivenheter. Det er både forståelig og riktig at helsa kommer først, og at hun får den observasjonen og hvilen hun trenger.
De første månedene er avgjørende
Lungespesialist Olav Kåre Refvem understreker at Mette-Marit fremdeles er tidlig i forløpet etter transplantasjonen. Komplikasjoner trenger ikke alltid å oppstå plutselig eller fremstå som akutte fra første øyeblikk.
– Vi har ikke hørt at det har vært noen spesielle problemer, men det trenger ikke være så veldig akutt, det kan komme gradvis. Men det største og farligste problemet er infeksjoner. Virus- og bakterieinfeksjoner er det man er mest redd for, fordi da betyr det at man ofte må skifte behandlingsopplegg og tilpasse på en annen måte.
Mandag viste dronningen seg offentlig på Slottsplassen. Der sto hun sammen med kong Haakon, dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise for å se blomsterhavet og alle lysene som var lagt ned til minne om kong Harald.
Refvem kan ikke fastslå om denne deltakelsen har noen sammenheng med tirsdagens komplikasjoner. Han forklarer likevel at kontakt med mange mennesker kan øke faren for smitte.
– Det kan kanskje i første omgang være en trigger for mulige infeksjoner, så vet jeg ikke i hvilken grad psykiske påkjenninger også kan trigge.
Etter en lungetransplantasjon må legene kontinuerlig veie behandling, aktivitet og risiko opp mot hverandre.
– Det er hele tiden en balansegang, og hun er under intens og stadig kontroll. Særlig nå kan de første månedene være ganske viktige for å sikre at det ikke skjer en avstøtning.
Risikoen er størst akkurat nå
Inga Leuckfeld, som er fagansvarlig for transplantasjoner ved lungeavdelingen på Rikshospitalet, forklarer også det generelle forløpet etter en slik operasjon.
Komplikasjoner som kommer svært tidlig, spesielt i løpet av den første uken, kan være direkte knyttet til inngrepet. Senere kan blant annet de immundempende medisinene spille en viktig rolle.
– Man går på den høyeste dosen de tre første månedene, før den trappes ned gradvis i løpet av det første året.
Medisinene skal forhindre at kroppen avviser de nye lungene. Samtidig gjør behandlingen pasienten mer utsatt for smitte.
– Infeksjoner eller akutte avstøtninger, at kroppen frastøter seg organet, er de vanligste komplikasjonene de første månedene etter transplantasjon.
Folkemengder kan innebære en ekstra belastning fordi smitterisikoen alltid er til stede. Om pasienten kan hvile hjemme eller trenger innleggelse, avgjøres av hvilke symptomer som har oppstått og hvor alvorlig tilstanden er.
– Får man en vanlig forkjølelse, så kan man bare være hjemme og ta det med ro. Får man en bakteriell infeksjon, så kan det behandles med tabletter, men noen ganger må man legges inn og få antibiotika intravenøst. Det finnes komplikasjoner i alle alvorlighetsgrader. Den største risikoen er spesielt de tre første månedene etter operasjonen, sier Leuckfeld.
Mette-Marit befinner seg fortsatt innenfor nettopp denne perioden.
En historisk dag uten dronningen
Caroline Vagle reagerer sterkt på at Mette-Marit må trekke seg fra edsavleggelsen på så kort varsel.
– Det er litt dramatiske nyheter på morgenkvisten at Mette-Marit ikke kan bli med. Jeg er ikke noen lege, men hun har jo gjort mer enn forventet de siste dagene, sier hun.
Det var tidligere varslet at dronningen ikke skulle delta i offisielle oppdrag i en periode på seks måneder etter transplantasjonen. Kong Haralds bortgang førte likevel til at hun var til stede ved flere svært krevende anledninger.
– Hun har nok vært med på mer enn hun egentlig skal, og det har nok vært krevende for henne. Det er imidlertid veldig synd at hun ikke skal være med på edsavleggelsen. Det er en historisk dag, og det kommer til å stå i historiebøkene.
Fraværet betyr også at de offisielle bildene fra tronskiftets konstitusjonelle markering vil bli tatt uten Mette-Marit.
– Dermed vil det alltid finnes bilder uten henne – en påminnelse om at dronningen ikke var med på grunn av sykdom – og jeg er redd dette er et tegn på hvordan ting vil bli framover, fortsetter Vagle.
Familien stiller på Stortinget
Kong Haakon skal avlegge eden som planlagt klokken 13 tirsdag ettermiddag. Seremonien er en av de viktigste formelle handlingene i forbindelse med at han har overtatt tronen.
– Dette er en viktig konstitusjonell hendelse og en ekstremt viktig handling, sier kommentator Sigrid Hvidsten.
Kronprinsesse Ingrid Alexandra på 22 år ledsager sin 53 år gamle far. Dronning Sonja på 89 år og prins Sverre Magnus på 20 år skal følge edsavleggelsen fra Stortingssalen.
Senere tirsdag skal Ingrid Alexandra avlegge sin egen ed til Grunnloven skriftlig på Slottet.
Deltok i familiens tunge avskjed
Mette-Marit er fremdeles i rekonvalesens og har derfor begrensede muligheter til å være med på offisielle arrangementer.
Mandag deltok hun likevel da kong Haralds båre ble flyttet gjennom Slottet fra Den røde salong til Slottskapellet. Under den sorgfulle prosesjonen gikk dronningen tett ved dronning Sonjas side, og de to holdt hverandre i hendene.
Etterpå kom Mette-Marit ut på Slottsplassen sammen med kong Haakon, dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise. Familien tok seg tid til å se på blomstene, lysene og hilsenene som folket hadde lagt ned.
Dronningen var derimot ikke med under sørgegudstjenesten for kong Harald i Asker kirke søndag.
Nå blir helsen igjen satt foran de kongelige pliktene. Mens Haakon går inn i Stortingssalen for å gjennomføre en handling som vil bli stående i historien, må Mette-Marit bruke dagen under observasjon og utenfor offentligheten.
