Da Haakon overtok tronen etter sin far fredag i forrige uke, oppsto en situasjon Norge aldri tidligere har opplevd i moderne tid. Den 53 år gamle kongen har en person i sin nærmeste familie som kjenner livet på toppen av monarkiet fra innsiden: sin mor, dronning Sonja.
Sonja er 89 år og har tilbrakt 35 år ved kong Haralds side som del av det regjerende kongeparet. Nå kan denne erfaringen få en helt ny betydning når sønnen skal finne sin egen form som monark.
Kong Haakon husker riktignok selv tronskiftet i 1991 og har gjennom hele voksenlivet vært forberedt på oppgaven som ventet. Likevel mener kongehusekspert Trond Norén Isaksen at muligheten til å rådføre seg med dronning Sonja kan bli svært verdifull.
«Kongen er jo selv gammel nok til å ha vært med på forrige tronskifte, men det er selvfølgelig en fordel å ha dronning Sonja å rådføre seg med både om tronskiftet og mange andre ting», sier han.
Det spesielle er ikke bare at kongens mor fortsatt lever. Sonja har selv kjent overgangen fra å være del av et kronprinspar til å bli dronning, og hun vet hvilke krav, forventninger og endringer som følger med ansvaret.
En slik direkte tilgang til erfaringene fra et regjerende kongepar har ingen ny norsk monark hatt i moderne tid. De tidligere tronskiftene fant sted under helt andre omstendigheter.
Da Haakon VII ble konge i 1905, var det ingen nyere norsk tradisjon han kunne lene seg på. Landet hadde nettopp fått sitt eget kongehus etter unionsoppløsningen, og kongen og dronning Maud måtte i stor grad skape rammene for den moderne norske monarkrollen selv.
Da Olav V etterfulgte faren i 1957, var dronning Maud allerede død. Hun gikk bort i 1938, nesten to tiår før sønnen ble konge. Olav manglet derfor en nær person som hadde erfaring med å være del av et regjerende kongepar.
Det samme skjedde da Harald overtok tronen 17. januar 1991. Hans mor, kronprinsesse Märtha, døde i 1954, tre år før Olav ble konge. Hun fikk dermed aldri selv oppleve rollen som dronning.
Fra dronning Mauds død i 1938 og fram til Harald og Sonja ble kongepar i 1991, hadde Norge stått uten et regjerende kongepar. Landet ble i denne perioden representert av to konger som begge utførte oppgaven uten en dronning ved sin side.
Dronning Sonjas situasjon er derfor helt annerledes. Hun har ikke vært statsoverhode og kan ikke gi kong Haakon erfaring fra selve monarkens konstitusjonelle rolle. Hun har likevel vært tett på alle sidene av kongegjerningen gjennom flere tiår.
«Hun og kong Harald var sammen om livsgjerningen, og dermed har hun vært med i maskinrommet i 35 år», forklarer Norén Isaksen.
Bak de offisielle oppdragene har Sonja opplevd hvordan et tronskifte påvirker både familien, hoffet og den offentlige rollen. Hun kjenner presset som oppstår når et kronprinspar plutselig skal representere hele landet som kongepar.
Hvor overveldende denne overgangen kan føles, har kong Harald selv vært åpen om. Da han fylte 80 år, fortalte han hvordan han hadde det da han skulle etterfølge sin svært populære far.
«Jeg var lettere livredd», innrømmet Harald om dagene rundt tronskiftet i januar 1991.
Frykten handlet blant annet om arven etter kong Olav. Harald var usikker på om han ville klare å fylle rollen etter en monark som sto svært sterkt i det norske folk.
«For å være helt ærlig var jeg temmelig sikker på at jeg ikke kom til å greie det. Han var jo utrolig populær», fortalte Harald om faren.
Dronning Sonja sto ved siden av ham gjennom hele denne overgangen. Hun kjenner derfor både den personlige usikkerheten og de praktiske kravene som kan møte et nytt kongepar. Det er nettopp denne innsikten hun nå kan dele med Haakon.
Selv om ordningen er historisk i Norge, finnes det flere lignende eksempler i andre europeiske kongehus. Der har tidligere dronninger ofte levd lenge etter at barna deres overtok tronen og fungert som erfarne støttespillere.
I Danmark levde dronning Ingrid i 28 år etter at datteren Margrethe ble monark. Hun kunne dermed følge store deler av Margrethes regjeringstid og bidra med erfaring fra sitt eget liv som dronning.
I Storbritannia var dronningmoren til stede i hele 50 år av datteren Elizabeths regjeringstid. Hun beholdt en synlig plass i kongefamilien og ble en viktig kontinuitetsfigur gjennom flere tiår.
Danmark fikk et nytt eksempel 14. januar 2024. Da abdiserte dronning Margrethe og overlot tronen til sønnen Frederik. Etter tronskiftet fortsatte hun i en betydningsfull støttefunksjon for den nye kongen.
Dronning Sonjas framtidige plass trenger ikke nødvendigvis å følge nøyaktig samme modell. Hun sitter likevel på en type kunnskap ingen andre rundt kong Haakon kan tilby: 35 års erfaring fra innsiden av det norske kongehusets øverste nivå.
Dermed kan hun få en unik rolle i den nye fasen. Mens kong Haakon skal forme sin egen regjeringstid, kan moren gi ham råd om både de store overgangene og de mer usynlige utfordringene som følger med livet som konge.
