Kong Haakon avla tirsdag eden til Grunnloven foran Stortinget. Den høytidelige handlingen har vært forankret i Norges grunnlov siden 1814 og markerte et avgjørende øyeblikk i den 53 år gamle monarkens første tid på tronen.
Ved kongens side satt kronprinsesse Ingrid Alexandra. 22-åringen fulgte faren gjennom seremonien og leverte senere samme dag sin egen ed skriftlig.
Det historiske øyeblikket sto naturligvis i sentrum, men én detalj fikk likevel mange til å se en ekstra gang. Kronprinsessens sorte sørgeantrekk hadde en påfallende likhet med klærne dronning Sonja bar da kong Harald avla sin ed i Stortinget i 1991.
Ingrid Alexandra var kledd i en lang, sort kjole med en ren silhuett. Over håret bar hun et lite sørgeslør som ga antrekket et alvorlig og høytidelig preg. Kombinasjonen førte tankene direkte tilbake til bestemoren 35 år tidligere.
Det er foreløpig ikke kjent om kronprinsessen faktisk brukte den samme kjolen som Sonja hadde på seg i 1991. Det kan også dreie seg om et nyere plagg som bevisst er valgt for å skape en forbindelse mellom de to generasjonene.
Kongehusekspert Caroline Vagle mener antrekket tydelig bygger på gamle kongelige skikker. Samtidig har Ingrid Alexandra tilpasset tradisjonen til sin egen tid.
«Kronprinsessen bærer et sørgeantrekk med lang sort kjole og slør, og holder med det på kongelig tradisjon. Men hun har tilpasset det tiden vi lever i, og uttrykket er derfor litt annerledes enn dronning Sonja brukte i 1991», sier Vagle.
Forskjellene ligger særlig i formen på kjolen og størrelsen på sløret. Sonjas antrekk var kombinert med en sort hatt og et mer markant sørgeslør, mens barnebarnet valgte en enklere og mer moderne løsning.
Vagle mener dette ga Ingrid Alexandra et elegant uttrykk som passet godt til alvoret i rommet. «Kjolen er mer elegant, synes jeg, og det samme med det lille sløret. Jeg synes hun ser verdig og vakker ut».
Kjolen kan imidlertid inneholde en referanse til enda et medlem av kongefamilien. Eksperten mener silhuetten minner om klær kronprinsessens mor, dronning Mette-Marit, ofte har brukt.
«For øvrig synes jeg designet på kjolen minner meg mye om det hennes mor har gått i. Det er noe med silhuetten på kjolen som jeg synes er typisk Mette-Marit», sier Vagle.
Dermed kan antrekket ses som en blanding av uttrykk fra tre generasjoner. Det sorte sørgetøyet og sløret peker tilbake mot Sonja, mens selve snittet bærer trekk som forbindes med Mette-Marit. Ingrid Alexandra har samtidig gitt helheten sitt eget, moderne preg.
Stylist Jan Thomas mener usikkerheten rundt kjolens historie gjør valget enda mer interessant. For ham er dette likevel ikke først og fremst et spørsmål om mote, trender eller hvem som har designet plagget.
«Jeg synes dette er et utrolig vakkert og verdig uttrykk. I en stund som denne synes jeg egentlig ikke det handler om mote i tradisjonell forstand, men om respekt, symbolikk og historie», sier han.
Edsavleggelsen er en av de mest formelle handlingene en norsk konge gjennomfører. Under seremonien lover og sverger monarken å styre landet i samsvar med Grunnloven og Norges lover.
I en slik ramme måtte antrekket støtte opp om begivenheten uten å dominere den. Jan Thomas mener den enkle utformingen klarte nettopp dette.
«Den enkle, mørke silhuetten er både høytidelig og sterk, og lar anledningen og det som skjer få være det viktigste», forklarer han.
Også stylisten ble umiddelbart slått av likheten mellom Ingrid Alexandras antrekk og kjolen dronning Sonja brukte da Harald avla eden i 1991.
«Likheten med antrekket dronning Sonja bar i 1991 er absolutt slående, men jeg vet ikke om det faktisk er samme kjole eller om det er en bevisst referanse».
Dersom valget er planlagt som en hyllest, får antrekket en langt større betydning enn det rent visuelle. Da blir det et symbol på at ansvaret og tradisjonene føres videre fra én generasjon til den neste.
Sonja sto ved Haralds side under edsavleggelsen i 1991. Nå, 35 år senere, fulgte Ingrid Alexandra sin far gjennom den samme seremonien. Bildene fra de to dagene viser hvordan roller, plikter og familiehistorie gjentar seg i en ny tid.
«Hvis det er det, synes jeg det tilfører en utrolig vakker dimensjon av kontinuitet, familie og historie», sier Jan Thomas om muligheten for en bevisst kobling til bestemoren.
Han ønsker samtidig ikke å redusere kronprinsessens opptreden til en diskusjon om en kjole. Det viktigste var måten Ingrid Alexandra bar seg gjennom den alvorlige dagen på.
«Kronprinsesse Ingrid Alexandra framstår vakker, sterk og utrolig verdig. Akkurat nå synes jeg egentlig det er det viktigste å si».
Kronprinsessens bekledning ble dermed en stille del av den historiske seremonien. Den tiltrakk seg oppmerksomhet, men tok aldri fokuset bort fra kong Haakons ed eller ansvaret han nå har overtatt.
Om Ingrid Alexandra virkelig gikk i bestemors gamle kjole, forblir ubekreftet. Likheten var likevel sterk nok til å skape et kraftfullt bilde av tre kongelige generasjoner samlet i ett og samme uttrykk.
